Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatten om «Joker».

Er denne filmen farlig?

«Joker» prøver å forstå de marginaliserte mennene som tyr til vold. Den bør ses, ikke fordømmes.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Igjen stilles spørsmålet om en film kan være farlig. Ikke bare om den er kontroversiell, eller utfordrende, men om den potensielt kan få så grimme konsekvenser at den ikke burde sees. Filmen er «Joker», som tar for seg forhistorien til skikkelsen som ellers er kjent som Batmans erkefiende, og de siste månedene har den stått i en kontinuerlig storm. Grunnen er at filmen beskriver Jokeren som en isolert og sint mann med tunge psykiske lidelser, som føler seg så ydmyket og undertrykket av samfunnet han er en del av at han til sist tyr til vold.

Det tegnes en tydelig tusjstrek mellom ham og de mennene som de siste åra har begått offentlige massakrer. Filmen er blitt kalt en «incel-film» fordi den skildrer slike menn med forståelse og prøver å se verden fra deres ståsted, selv om det ikke er seksuell frustrasjon og kvinnehat som er Jokerens motivasjon.

Warner Bros. har for lengst fått brev fra pårørende etter skytemassakrer som mener filmstudioet burde kompensere for å ha laget «Joker» ved å støtte kampen mot vold med skytevåpen. I august vant filmen den gjeveste prisen, Gulløven, under filmfestivalen i Venezia. Anmeldere som ikke var like begeistret opplevde å få drapstrusler fordi de ikke ga filmen toppkarakter, og kinoer meldte at de ville sette opp vakthold før visningene av filmen på grunn av kredible trusler. Skarer av brukere av tjenester som filmdatabasen IMDB sørget for at filmen fikk skyhøy score der. Og alt dette skjedde før noen andre enn en håndfull kritikere og filmfolk hadde sett filmen.

De som advarte, truet og stemte gjorde dette på grunnlag av rykter, en trailer her, et lekket manusutkast der. De var likevel sterkt følelsesmessig engasjert i saken. Etter premieren har enkelte kritikere kalt den både reaksjonær og «farlig», mens andre ser et viktig og bråaktuelt verk. En av dem var dokumentarfilmskaperen Michael Moore, som kaller filmen et mesterverk som peker på ubehagelige sannheter ved Donald Trumps USA.

Det har så klart med å gjøre at Jokeren går inn i en stor og opphetet debatt om de kulturelle endringene i USA, om dem som kjemper for større makt for tidligere marginaliserte grupper og de som føler at de blir liggende igjen i grøftekanten. Det er situasjon der flere grupper kan føle seg avmektige, men av forskjellige grunner. Kvinner og forskjellige minoriteter føler seg utrygge og angrepet i et samfunn der presidenten selv snakker om å kunne forsyne seg fritt av kvinner og sperrer innvandrede barn inne ved grensen. Samtidig er det menn som rammes hardest når industrijobbene forsvinner, som klarer seg dårligst i skolesystemet. Mange av dem føler også at menn som gruppe blir gjenstand for vide generaliseringer og bebreidelser.

Mottakelsen har vært blandet og debatten heftig både i USA og Europa, men kritikken har vært hardere i USA. Det er ikke tilfeldig. Kulturkritikken i USA er jevnt over sterkt preget av Trump-regimet, og mer var for alt som kan forstås som tvilsomme moralske og politiske budskap enn hva som er tilfellet for kritikken i andre land. Mange amerikanske kritikere avfeier «Joker» som prosjekt fordi den går inn i hodet og kroppen til en mann med holdninger de synes er forkastelige — og hvor mange som antar at regissør Todd Phillips deler Jokerens verdenssyn fordi han tar ham så alvorlig.

Men den som vil hindre de fryktelige, offentlige voldsutgytelsene i å skje, må også prøve å forstå hvorfor det er blitt slik, hva som driver noen menn, gjerne unge menn, ned i et slikt mørkt, mentalt kaninhull. Samfunnene der slike angrep skjer, er nødt til å ta innover seg at det å utøve vold kan virke attraktivt, nesten glamorøst, på dem som har få muligheter og mange mentale plager. Hvis du bare er en taper, kan du bli møtt med likegyldighet i år etter år. Hvis du er en trussel, ser alle på deg med store, fryktsomme øyne. Du går fra avmakt til makt på sekunder, men lar andre betale prisen for det. Det ligger en livsfarlig fristelse i en muligheten, særlig for de få som er blitt så isolert at de andre menneskene på gata knapt framstår som individer, men representanter for et urettferdig og undertrykkende system som velger ut noen og feirer dem, og avviser andre.

At en film går inn for å betrakte verden med slike øyne, gjør naturligvis at den vekker et visst ubehag i den som ser på. Likevel er det skuffende når noen hevder at dette er en historie som ikke er verd å fortelle. Det er vanskelig å se for seg et fenomen som det er mer om å gjøre å forstå.

Debatten rundt «Joker» går inn i en lang tradisjon der kunstnere blir holdt ansvarlige fordi de konsekvensene filmene deres kan få. På syttitallet var det noen - igjen sinte unge menn - som lot seg inspirere av Stanley Kubricks «A Clockwork Orange» og begikk overfall som kunne minne om de i filmen. Regissøren mottok trusler. Kubricks mesterverk ble tatt ut av kinoprogrammet og var utilgjengelig i flere tiår.

Da jeg intervjuet Kubricks enke, Christiane, i 2009, bare fnøs hun av dem som bebreidet ektemannen. «Forbrytelsene i kjølvannet av filmen var ikke hans feil», sa hun. «Kriminelle fester seg ved hva det skal være. Om det ikke er noe annet å ta tak i, griper de til religion». Dette er et ganske lettvint syn. Dersom det er fare for at kunstverk tas til inntekt for voldelige formål, vil det være av det gode om kunstnerne sier åpent at de ikke ønsker at det skal skje. Men de må få lage det de vil lage. Om filmer som utforsker voldens vesen blir definert ut fra reaksjonene til de få som ser dem og gjenkjenner seg selv, vil det være umulig for filmskapere å gå inn i de mørkeste hjørnene av oss - nettopp de som trenger å få en lommelykt rettet mot seg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling