AVGJØRELSE: Ulrik Imtiaz Rolfsen i Høyesterett i går. Saken fortsetter i retten i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet .
AVGJØRELSE: Ulrik Imtiaz Rolfsen i Høyesterett i går. Saken fortsetter i retten i dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet .Vis mer

Er det bare politiet som skal få undersøke ekstremisme?

Når tampen brenner.

Kommentar

68 timer med råopptak som filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen skulle bruke til en dokumentarfilm om det norske islamistmiljøet, ble i sommer beslaglagt av politiets sikkerhetstjeneste (PST). Siden har han tapt i to rettsinstanser, og nå er det Høyesterett som avgjør om PST skal få lov til å se gjennom det beslaglagte materialet.

Saken har fått stor oppmerksomhet i mediene, og Imtiaz Rolfsen har støtte fra alle de store presseorganisasjonene. De ser på beslaget som en klar trussel mot kildevernet, og dermed norske journalisters mulighet til å beskytte sine kilder og upublisert materiale. Uten kildevernet finnes det ikke noe rettslig fundament for tillitsforholdet mellom journalist og kilde.

Omstendighetene rundt beslaget er komplisert.

Filmteamet til Ulrik Imtiaz Rolfsen som kjørte til Landvetter flyplass utenfor Gøteborg, valgte å bruke Rolfsens bil. Kanskje en uklok avgjørelse, men det gjør dem ikke til aktør. Teamet valgte Rolfsens bil, en Caravelle, fordi den var bedre å filme i.

Turen til Landvetter viste seg å være siste transportetappe for en 18-åring som skulle reise til Syria for å slutte seg til IS. Ulrik Imtiaz Rolfsens journalist, som for tida jobber som reporter i Dagbladet, sier han var blitt fortalt at 18-åringen skulle slutte seg til humanitært arbeid i Syria. Han var skeptisk, forteller han i et intervju med NRK, men ville være med for å dokumentere.

På vei tilbake fra Gøteborg til Oslo kjørte journalisten sammen med islamisten Ubaydullah Hussain, som var sjåfør under reisen. I en kjennelse fra lagmannsretten er det påstått at det finnes indikasjoner på «uheldig rolleblanding» fra journalistens side i samtaler med Hussain. Det er en grov påstand, som antyder at journalisten på noe vis er delaktig i handlingen.

Enhver journalistisk prosess vil være preget av tilfeldigheter, avgjørelser tatt i øyeblikket og hendelser som utvikler seg i uventede retninger. Det vil ikke være vanskelig å mistenkeliggjøre handlinger, og tolke for eksempel en uformell tone med intervjuobjekter som «rolleblanding».

Særlig ikke når det viser seg at politiet også har spanet på både Rolfsen og hans journalist i forkant av beslaget.

God journalistikk handler om å komme så tett på som mulig, uten å bli aktør. Det er i mange tilfeller forutsetningen for å drive undersøkende journalistikk. Når tampen brenner, og det for alvor blir varmt - som i denne saken - mener tydeligvis politiet at journalister ikke lenger skal få utøve sitt yrke. Utforskning og undersøkelser av de farligste elementene i samfunnet skal kun utføres av myndigheter, ikke av sivilsamfunnet.

Hvis lagmannsrettens dom blir stående, betyr det at offentligheten mister innsyn i avgjørende samfunnsspørsmål. Forebyggende arbeid handler ikke bare om politimakt og -etterforskning, men også om å belyse alvorlige samfunnsspørsmål som skal være en del av den store samtalen.