Er det denne Lars vi har mast så mye om?

Ut med hverdagspoeten Winnerbäck, inn med stadionrockeren.

||| ALBUM: Etter at Lars Winnerbäck hadde laget veldig mange utrolig gode plater, og i 2005 fylt Mono til randen av et publikum som grein, ja de grein, var troen på naturens gang tydeligvis tynnslitt hos plateselskapet.

I vinter ble Norge tvangsvekket fra sin Winnerbäck-ignoranse med det tv-promoterte og talende titulerte samlealbumet «Over grensen». Det fungerte: På fredag var han på «Skavlan», i november står han i Oslo Spektrum.

Men, er det denne Lars vi har prøvd å fortelle våre uvitende venner om?

Borte er den suverene hverdagspoeten med sin skarpkantete visepop. Nå er det elgitarer for fulle mugger, grandiose Kent-inspirerte stadionlåter som tross en høyst diskutabel synthbruk fungerer ålreit, takket være Winnerbäcks intense tilstedeværelse.

«Tänk Om Jag Ångrar Mig, Och Sen Ångrar Mig Igen»

Lars Winnerbäck

4 1 6
Plateselskap:

Universal

Se alle anmeldelser

Mer urovekkende er det at de rolige låtene, med unntak av «Berätta hur du gör» , som pleide å være Winnerbäck sin praktøvelse, er klisjétunge og med en klassisk kvinnejamring i bakgrunnen blir det til tider så gammelmodig at man nok må være død for å like det.

Slik sett er det fint at det er Stadion-Lars som regjerer her, for ellers kunne man tolket dette som et tegn på at det beste ligger bak Lars Winnerbäck. Og med tanke på det endelige gjennombruddet, ville dét rett og slett vært tragisk.

Er det denne Lars vi har mast så mye om?