Foto: Markus Thorsen / Øyafestivalen
Foto: Markus Thorsen / ØyafestivalenVis mer

«Er det egentlig noen her som kan engelsk?»

Det ble et hardt møte med Øyas stillestående publikum for kritikerfavoritten Vince Staples.

KONSERT: Med sitt sterke fokus på å levere festivalnorges mest kritikerroste program, spiller Øya seg ofte ut som en live-versjon av senere års største Pitchfork-favoritter. Spesielt innenfor rapsjangeren betyr dette gjerne opptredener som ikke lever opp til sine respektive albumhyllester.  

Med både debuten «Summertime '06» og gjennombruddet «Hell Can Wait» tilhører Vince Staples utvilsomt nevnte musikkjournalist-yndlinger, og ble et ikke uventet eksempel på nettopp dette konsert-fenomenet under sitt harde møte med Øya-publikummets veldokumenterte stivhet.  

Eller «the beverage drinkers», som han selv valgte å kalle dem.

Det store Sirkus-teltet som bare ti minutter før konsertstart var faretruende tomt, hadde heldigvis fylt seg opp med en respektabel mengde tilskuere før 22-åringen åpnet showet med «Lift Me Up».  

«Har dere kommet for å ha det gøy? Vi skal ikke ha noe av at dere er for kule til å lage liv,» forlanget Long Beach-rapperen før «65 Hunnid», «Fire» og mixtape-sporet «Nate».  

Desserre var det ikke mange som hørte på kravene fra scenen.  

Selv ikke det vanligvis bænkers hiphop-trikset å vende publikum mot politiet fungerte spesielt godt denne kvelden. Ikke at de frammøtte hadde noe i mot å rope «Fuck the police» i hånende kor, mens et par av Oslos blåkledde festival-tjenestemenn vred seg i kleinhet under «Hands Up».  

«Hvor mange her er det som egentlig kan engelsk», fisket hovedpersonen desperat etter unnskyldninger for den manglende energien fra fansen. «Slutt å oppføre dere som besteforeldrene deres!»  

Da han etter ni låter ba de som ikke ønsket å være tilstede om å «get the fuck out!», og fikk resten til å trekke seg fram til scenen, løsnet det likevel endelig i de rolige rekkene.  

Det skal da også vanskelig gjøres å ikke få i gang en crowd med bangere som «Norf Norf» og «Senorita». Låter som sammen med avslutningen «Blue Suede» (hvor Vince jammen fikk smelt inn en liten crowdsurf) heldigvis klarte å vende den hardtarbeidende rapperens Oslo-besøk fra en blek treer til en noe mindre kjedelig firer på terningen.

La oss bare si det slik at kraften til «hitlåta» sjelden har vært mer overhengende.