GODE FORSETTER: Simon Stranger har et uttalt mål om å bevisstgjøre leserne med romanen «Det som en gang var jord». Mange av høstens bøker stiller spørsmål rundt det å gjøre godt. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
GODE FORSETTER: Simon Stranger har et uttalt mål om å bevisstgjøre leserne med romanen «Det som en gang var jord». Mange av høstens bøker stiller spørsmål rundt det å gjøre godt. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Er det egentlig typisk norsk å være god?

Empatisk start på bokhøsten.

Kommentar

Er det egentlig typisk norsk å være god?

Noen vil kanskje hevde at det kommer an på hvilken betydning av ordet «god» du velger. Skiløpergod, kanskje. Mor godhjerta, nja, tja. Hvis vi for eksempel skal peile etter kommentarfeltene under avisartikler om båtflyktningebarn, ser vel empatien og altruismen ut til å ha nokså dårlige kår.

Likevel — eller kanskje nettopp derfor — har ordet empati stått sentralt i de første innledende ukene av bokhøsten. En rekke nye bøker utforsker nokså sammenfallende spørsmål: Hvordan gjøre godt? Hva vil det si å være god?

Flere har dessuten som sin åpenbare hovedmålsetting å få leserne til å ønske å gjøre godt selv.

En av høstens nye romaner har temaet i tittelen: «Historien om et godt menneske» av Birger Emanuelsen. På lanseringsfesten var seks ulike personer hanket inn for å svare på spørsmålet som stilles på bokas bakside: «Er det egentlig mulig å være et godt menneske?».

Et av de mest interessante svarene kom fra Leger uten grenser-psykolog Ane Bjøru Fjeldsæter, som ikke var helt bekvem med å bli kaldt «god», fordi «godhet er ikke en egenskap, det er en praksis». For å være god, må du må gjøre godt igjen og igjen og igjen, mente hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Genetiker Ellen Blinkenberg kom med et delvis motstridende perspektiv: Nyere forskning viser at empati og altruisme er med på å avgjøre hvilke arter som overlever, av den enkle årsak at de mest empatiske er flinkest til å se behovene til ungene sine. Og fordi disse folka er empatiske av natur, oppfører de seg ikke bra overfor alle andre også.

Hvis det stemmer, er det kanskje grunn til å være bekymret for det nordiske genmaterialet. Ifølge filosof Øyvind Kvalnes kan nemlig hvor godt du har det påvirke hvor god du er. Kvalnes lanserte sin egen bok «Hjelp» for ei uke siden, og i en kronikk på NRK.no skrev han at «Hjelpsomhet er en grunnleggende egenskap hos mennesker, men forskning viser at den svekkes kraftig av rikdom og velstand».

Så finnes det heldigvis mange som vil bøte på den tendensen. Simon Stranger har et uttalt mål om å bevisstgjøre leserne med romanen «Det som en gang var jord», satt til en fiktiv okkupasjonssone.

- Politisk endring starter med politisk vilje, og politisk vilje starter med identifikasjon, og politisk identifikasjon starter med innlevelse, har Stranger sagt til Aftenposten.

Boka hans har imidlertid fått blandet mottakelse. Flere av anmelderne ser ut til å mene at Strangers ønske om å gjøre godt blir så sterkt at det skygger for leserens innlevelse.

- Det lumske med romaner er at hvis de insisterer så veldig på et budskap, så tenker leseren skriv heller en artikkel, sa NRKs Marta Norheim da hun anmeldte boka på P2.

Det mest sympatiske bokprosjektet resulterer ikke alltid i den beste boka, og det er ikke alltid du klarer å gjøre godt, selv om du gjerne vil. I Heidi Lindes sterke høstroman «Norsk sokkel» er nettopp dét et tema, om enn ikke så uttalt. Jeg runder av med et sitat fra en av hennes hovedpersoner: «Det er ikke for seint. Det er aldri for seint».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook