IKKE MORSOM: «Spin Doctor» er ikke kjapp nok til å være en farse, og ikke velformulert nok til å være en karakterkomedie. Foto: Dag Jenssen/Oslo Nye Teater.
IKKE MORSOM: «Spin Doctor» er ikke kjapp nok til å være en farse, og ikke velformulert nok til å være en karakterkomedie. Foto: Dag Jenssen/Oslo Nye Teater.Vis mer

Er det en lege i salen?

«Spin Doctor» trenger akutt hjelp.

|||TEATER: Det er noen øyeblikk da livets fortgang og forgjengelighet står smertelig klart for en. For denne anmelders tilfelle inntraff et slikt øyeblikk i går kveld, da jeg, to timer ut i «Spin Doctor», innså hvor mange av den såkalte politiske satirens løse tråder som ennå ikke var nøstet opp.

At statsministerens taleskriver Pål (Geir Kvarme) ennå ikke hadde fått vite at datteren hans var blitt skadet i en ulykke, eller at det var den sleipe politiske rådgiveren Even (Anders Hatlo) som hadde holdt tilbake informasjonen for å få statsministerens landsmøtetale skrevet ferdig. At journalisten Lisa (Birgitte Victoria Svendsen) ennå ikke hadde bestemt seg for om hun skulle publisere artikkelen som skulle felle statsministeren, og at statsministeren selv (Nils Vogt) ennå ikke hadde gjort sin bebudede entré. At jeg måtte bli sittende og vri meg i setet på Centralteatret i minst en halvtime til.

Vulgært
«Spin Doctor» er en bastard. Den er ikke fysisk eller kjapp nok til å være en farse og ikke velformulert nok til å være en karakterkomedie. Mesteparten av tiden går med til møysommelig oppbygning frem mot de mest praktfullt platte punchlines, der ord som «fitte» og «drite» gjerne slenges på på slutten, i forvirret tro på at vulgariteter er det samme som vidd.

First Price-humor
«Spin Doctor» tilbyr også et politisk spill som får en omgang Ludo på hytta til å fremstå som Carlsen vs. Anand, samt forsikringer om at politikere er jammen noen ordentlige kjipinger.

Ikke er de morsomme heller, hvilket visstnok også skal være morsomt. Her presenteres nemlig de politiske talenes flate vitser og de uutholdelige ordspillene til en av taleskriverne innleid satiriker (Jan Martin Johnsen) som noe publikum kan le av nettopp fordi de faller til jorden overfor tilhørerne på scenen. Dette er First Price-humor.

Intetsigende
Det spørs om noen regissør kunne reddet dette slaktofferet, men Wrede hjelper ikke til ved å holde tempoet såpass tilbake som hun gjør. Scenografien er like intetsigende som historiens åsted, et alminnelig norsk hotell, gir grunn til å forvente.

Skuespillerne, som er satt til å forme ubehagelige karikaturer, har verken ledighet eller lekenhet. De virker ukomfortable og anspente. Kanskje er det ikke så rart. «Spin Doctor» stjal to og en halv time av mitt liv. Den har allerede stjålet betydelig mer av deres. Stakkars dem.