Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ukraina og Russland

Er det fred i sikte?

I skyggen av Donald Trumps misbruk av Ukraina for sine egne formål, så foregår det noe mye viktigere for det utsatte landet. For, er det fred i sikte? Spør Morten Strand.

- INGEN KAPITULASJON: Demonstrasjoner i Kiev i forrige uke mot president Volodymyr Zelinskyjs freds-politikk. Foto: AFP / NTB Scanpix
- INGEN KAPITULASJON: Demonstrasjoner i Kiev i forrige uke mot president Volodymyr Zelinskyjs freds-politikk. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Ikke engang trumpismens endeløse støy klarer å overdøve det faktum at det nå foregår store diplomatiske bevegelser i forholdet mellom Ukraina og Russland. Ukraina er som kjent dratt inn i en amerikansk innenrikspolitisk strid fordi Donald Trump ville presse den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, til å etterforske sin mulige rival til neste års presidentvalg, Joe Biden, og hans sønn Hunter. Der Trumps telefonsamtale med Zelenskyj i sommer sannsynligvis fører til en riksrettstiltale mot den amerikanske presidenten.

Phu, der var det sagt. Så la oss holde oss til noe for Ukraina mye viktigere enn den overdøvende støyen av Trump.

For i forrige uke så undertegnet den ukrainske regjeringen av avtale med de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina om å gjennomføre valg i områdene de kontrollerer. Avtalen er et gjennombrudd i forhold til den fullstendig fastlåste situasjonen vi har hatt siden opprørerne - med tung russisk støtte - tok kontroll over deler ev fylkene Donetsk og Lugansk våren 2014. Den forutsetter tilbaketrekking av militære styrker på begge sider, og ukrainsk kontroll over grensa mot Russland. Til gjengjeld skal det være stor grad av indre selvstyre i det opprørs-kontrollerte området etter det planlagte valget. Mer enn 13 000 mennesker - mer enn seks hver dag - er drept i denne lav-intensive krigen.

Og avtalen om valg er ikke bare et gjennombrudd. Den er også relativt troverdig, fordi de pro-russiske opprørerne - og dermed Kreml - aksepterer at valget skal observeres av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa , OSSE. Det er OSSE som skal godkjenne om valget, når det holdes, er fritt og rettferdig. Moskva godkjenner altså i utgangspunktet en uavhengig «dommer». Det er et stort gjennombrudd, hvis det etterleves.

Straks avtalen ble kjent gikk Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov ut og sa at Moskva støttet planen. Like umiddelbart gikk noen tusen demonstranter ut på Maidan-plassen i Kiev med slagord mot avtalen. Ukrainske nasjonalister mener avtalen er en kapitulasjon overfor Russland. Tidligere president Petro Porosjenko og mange ganger statsminister Julia Tymosjenko, er kritiske, men ikke kategoriske motstandere, av avtalen.

Zelenskyj har imidlertid full kontroll i parlamentet, radaen. Etter sommerens valgskred har hans parti Folkets vilje 254 av 450 representanter. Derfor er det i utgangspunktet bare en folkelig mobilisering mot avtalen som kan velte den, fra ukrainsk side. Det var folket i gatene i Kiev som drev gjennom dramatiske maktskifter både i revolusjonen i 2004 og i 2014. Utsiktene til at det skal skje igjen nå, er små. Fred var et av Zelenskyjs sentrale valgløfter.

Det er «Steinmeiers formel» som er veikartet for fred som Zelenskyj nå følger. Veikartet har sitt navn etter den tidligere tyske utenriksministeren, nå president, Frank-Walter Steinmeier. «Steinmeiers formel» er en forenkling av Minsk-avtalen fra februar 2015. Et av de sentrale punktene er nettopp valg i opprørsområdet, som Kiev og opprørerne skrev under på i forrige uke.

En forutsetning for at det kunne bli en avtale om valg er at Ukraina lover et spesielt selvstyre for de opprørskontrollerte områdene. Dette har hele tida vært en del av Minsk-avtalen, men lot seg ikke gjennomføre tidligere fordi det ikke var flertall for det i det ukrainske parlamentet. Zelenskyj har sagt at regjeringen vil fremme et forslag om dette med det første, og den parlamentariske situasjonen er ganske annerledes enn før Zelenskyjs tid.

Fangeutveksling er også en del av tillitsskapende tiltak for å bygge en fredsprosess. Fra både Kiev og Moskva kom det i helga meldinger fra regjeringshold om at enda en stor fangeutveksling er på trappene allerede denne uka. I september ble 35 fanger fra hver side sluppet fri. En ny stor fangeutveksling vil ytterligere smøre den prosessen som nå foregår.

En drivkraft bak diplomatiet er Frankrikes president Emmanuel Macron. Han har i sommer hatt både Zelenskyj og den russiske presidenten Vladimir Putin på besøk i Paris. Alle venter at det i høst vil bli et møte med Macron, Putin, Zelenskyj og den tyske forbundskansleren Angela Merkel, der en løsning på konflikten i Øst-Ukraina vil være tema. Det store problemet er selvsagt hvordan det utstrakte selvstyret i de opprørskontrollerte områdene skal innføres, mens russiske styrker og opprørernes våpen skal ut av området. Det er mange skjær i sjøen, men avtalen om valg, og fangeutvekslingen, viser en håpefull vei framover.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media