MILDERE STRAFF: Det kan føre til mildere straff om man mister kontrollen og slår fordi man oppdager at partneren er utro. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
MILDERE STRAFF: Det kan føre til mildere straff om man mister kontrollen og slår fordi man oppdager at partneren er utro. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Partnervold

Er det greit å banke opp en utro partner?

 I noen tilfeller vil vi mene at det finnes moralsk akseptable unnskyldninger for en straffbar handling. 

Meninger

Høsten 2015 reagerte mange på at en mann som hadde banket opp sin gravide samboer bare ble dømt til 30 timers samfunnsstraff.

Bakgrunnen for den milde straffen var at retten kom til at mannens voldsutøvelse var skjedd i «berettiget harme» som følge av at samboeren hadde vært utro.

PROFESSOR: Hans Fredrik Marthinussen.
PROFESSOR: Hans Fredrik Marthinussen. Vis mer

Den offentlige debatten som fulgte har tydeligvis ikke gjort nevneverdig inntrykk på norske dommere. Nylig skjedde nemlig det samme igjen i Stavanger tingrett: En mann fikk nedsatt straff for voldsutøvelse overfor sin kone, også her 30 timers samfunnsstraff, som følge av at hun hadde vært utro.

Utmåling av straff er alltid en konkret vurdering av hvor alvorlig den enkelte handling er. For eksempel vil det i utgangspunktet bli mildere straff dersom en mann oppdager at kona er utro og slår i affekt, enn om han banker henne opp uten foranledning. Om man vil si at det er formildende å slå i affekt eller skjerpende å slå noen planlagt og uprovosert, er en smakssak.

Det er uansett en realitet, og slik sett kan det klart nok føre til mildere straff om man mister kontrollen og slår fordi man oppdager at partneren er utro. Da må det imidlertid også legges til at det er skjerpende å slå sin partner, ofte vil mannen være fysisk overlegen. I tillegg kan det å bli slått av en av sine nærmeste i sitt eget hjem være traumatiserende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I saken fra Stavanger hadde mannen dessuten avdekket utroskapen på en spesiell måte: Han hadde åpnet konas telefon ved å legge hennes finger på den mens hun sov. Han hadde altså ulovlig og planlagt skaffet seg adgang til sin kones telefon, noe som åpenbart gjør hans affekthandling vanskeligere å unnskylde. Noen særlig grunn til å avvike fra den ordinære straffen for et enkeltstående tilfelle av partnervold forelå det derfor etter min mening ikke.

Tingretten presterte imidlertid ikke bare å sette straffen lavt. Straffeloven har en særskilt bestemmelse om at straffen kan «settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren…har handlet i berettiget harme». Denne regelen fantes også i den gamle straffeloven av 1902, og ble ved innføringen forklart med at det kunne tenkes omstendigheter som «formindsker den moralske skyld».

Dette er fortsatt en treffende beskrivelse: I noen tilfeller vil vi mene at det finnes moralsk akseptable unnskyldninger for en straffbar handling. For eksempel kan det tenkes at en far oppdager at hans venn misbruker hans datter.

I et slikt tilfelle vil samfunnet ha en viss forståelse for den etterfølgende voldshandlingen, og vi vil gjerne mene at handlingen ikke er like straffverdig som ellers. Og i Stavanger tingrett mener noen tydeligvis at utroskap hos partneren er nettopp en slik omstendighet som «forminsker den moralske skyld» hos voldsutøveren, ettersom man her mente bestemmelsen kom til anvendelse.

Det er vanskelig å komme utenom at domstolene må gjøre en helhetsvurdering av hvor alvorlig en voldshandling er når det skal utmåles straff. Det er imidlertid noe annet å anvende regelen om straffenedsettelse som følge av «berettiget harme». Da anerkjenner domstolen utroskap som en særlig unnskyldende omstendighet for voldsutøvelse i parforhold; det gir et klart signal om at det er moralsk mindre klanderverdig å slå en utro partner.

En viss støtte finner muligens domstolene i at Høyesterett i 1984 fastslo at en ung kvinne handlet i berettiget harme da hun i sitt eget hjem oppdaget samboeren i seng med en annen kvinne i deres felles bekjentskapskrets, og etter en krangel med samboeren endte opp med å stikke elskerinnen i brystet med en kniv, da elskerinnen kom naken inn i stuen.

Elskerinnen døde som følge av knivstikket. Det kan være grunn til å peke på at det her ikke var vold mot partneren, og det er også grunn til å understreke at avgjørelsen er 33 år gammel.

Både synet på partnervold og moralisering over utroskap står nok i en vesentlig annen stilling i dag.

Stavanger tingrett følger for sikkerhets skyld opp med skandaløst å nekte kvinnen oppreisningserstatning for voldsutøvelsen. Denne avgjørelsen gir meg ekle assosiasjoner til utdaterte æreskodekser og kristenkonservativ moralisering som hører hjemme i teokratier.

I et moderne vestlig liberalt demokrati kan vi ikke akseptere at våre domstoler behandler kvinner på en slik måte.

De som slår skaper nok ofte i sitt eget sinn unnskyldninger som gjør at de klarer å rasjonalisere volden som berettiget. Ikke sjelden hører man om ofre for vold i parforhold som føler at volden var fortjent, fordi de gjorde voldsutøveren så sint. Som samfunn kan vi ikke være med på å bygge oppunder slike tanker verken hos voldsutøver eller offer.

Årets kvinnedag er like om hjørnet. Der bør vi kreve et kvinnesyn hos våre domstoler som ikke legitimerer vold i parforhold.