Er det greit å ønske seg mer rumpe?

Det var tross alt en Cardi B-konsert.

ANMELDELSE: Tirsdag kveld holdt Cardi B konsert på hovedscenen på Kadetten i Sandvika.
ANMELDELSE: Tirsdag kveld holdt Cardi B konsert på hovedscenen på Kadetten i Sandvika.Vis mer

Hovedscenen på Kadetten er antagelig den minste Cardi B kommer til å spille i år. Antagelig er det den minste scenen hun kommer til å spille på resten av sin karriere. To måneder etter at hun måtte avlyse konserter på grunn av et litt kinkig fettsugingsproblem, en måned etter at hun slapp sin siste singel «Press». Og bare en uke etter at hun erklærte seg «ikke skyldig» for overfallsanklager i en rettsal i New York, befinner det som akkurat nå er verdens største rapper seg altså på en bitteliten scene ved siden av E18 i Sandvika.

Ikke at det bryr henne et døyt. Cardi B er profesjonell til fingerspissmanikyren og publikum er heldigvis for unge til å styre seg. De er i Sandvika for å feste. Cardi B er der for å lage fest.

I lilla drakt og med rumpa bar, åpner hun med den selvbiografiske «Get up 10». Og fortsetter i et hesblesende tempo gjennom omtrent alle låter hun noen gang har gitt ut. Hver låt kuttes etter litt over et minutt. Noe som både har fordeler og ulemper. Fordel: Alle i fansen får sin favorittlåt. Ulempe: Låta er over fortere enn du kan si strippestang.

Her er det ingen dveling, ingen trivelig smalltalk eller dilldall fra scenen. Selv de rolige allsanglåtene, som nydelige «Ring» er kjapt unnagjort. Til og med når ektemannen Offset kommer på scenen for å gjøre «Clout» sammen med henne, er han kjapt føyset av scenen igjen. Riktignok med en purrende «He's so fiiiiine». Men som Cardi B selv rapper på gjennombruddslåta «Bodak Yellow» fra 2017: «I don't dance now, I make money moves». Dama er jo mer no nonsense enn Angela Merkel!

Noe som selvfølgelig gjennomsyrer alt hun gjør på scenen. Her er ingenting halvveis, hun gir alt, er mer solid enn LO, får alle til å hoppe når de skal hoppe, får alle til å juble når de skal juble, fullfører innen tida og vrikker av scenen.

Verdens mest kjente eksstripper har ingen ekstranumre, men tilsynelatende så er det ingen i publikum som forventer det heller.

Så proft og bra gjennomført, så lite slinger i valsen, og likevel sitter jeg igjen med en følelse av at noe manglet. Noe emosjonelt kanskje, noe nært, noe mer løssluppent, kanskje, eller:

Er det greit å ønske seg enda litt mer rumpe?