Da Riverton-prisen ble delt ut kort tid før påske, holdt klubbens president, professor Hans H. Skei, en liten statistisk oppsummering av krimåret 2010.

Han slo fast at 35 av fjorårets bestselgere var kriminalromaner.

Juryen hadde vurdert 38 norske kandidater. 15 av dem var skrevet av 14 debutanter, hvorav to kvinner, ti av tidligere Riverton-vinnere, seks av kvinnelige forfattere.

Én av bøkene var en dokumentarbok, nærmere bestemt Ivo de Figueiredos bok «Mysteriet Ingeborg Køber». Blant bøkene var 10-15 politiromaner. Bøkenes hovedpersoner var ellers advokater, journalister eller vanlige borgere. De fleste romanene foregikk i storbyer, noen få i innlandet. 25 bøker kom ut på de tre store forlagene, Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm, de andre på sju mindre forlag.

Er det grunn til å ta kriminallitteraturen på alvor? Svaret burde være selvsagt.

Likevel er det grunn til å merke seg at de avisene som selv regner seg som de mest kulturelt bevisste, Morgenbladet og Klassekampen, knapt anmelder eller omtaler krim.

I motsetning til disse to, utga den danske avisa Information nylig et eget, massivt krimbilag, med presentasjon av en rekke av de nyere danske og svenske forfatterne i sjangeren, pluss flere interessante artikler om krim'ens historie og litterære betydning. Spørsmålet om krim bør tas på alvor gjennomstrømmer magasinet, og svaret er fra redaksjonens side er et rungende ja. Et annet spørsmål er hva som særpreger den nye nordiske bølgen. Ti fagfolk svarer og har stort sett to forslag; skildringer av det særegne, skandinaviske landskapet og opptattheten av aktuelle samfunnsproblemer.