Er det ikke greit å vise eldre ha sex på film?

«Den niende himmel» vakte reaksjoner i Tyskland.

KINOFILM: — Media har avseksualisert eldre, sier Andreas Dresen.

Den tyske filmskaperen sitter på Etoile Bar, Grand Hotels takterrasse, midt på Karl Johan i Oslo. Dresen er i Norge for å promotere den norgesaktuelle filmen «Den niende himmel» («Wolke 9»), en film som ikke har gått upåaktet hen i Dresens hjemland.

—?Vi lever i et samfunn der folk stadig blir eldre, samtidig som det er en generell oppfatning om at eldre ikke skal få lov til å begynne livene sine på nytt. Eldre får i liten grad lov til å ha lidenskap, derfor vakte filmen min pussig nok masse medieoppmerksomhet, sier han.


LES ANMELDELSE: «Den niende himmel»


«Den niende himmel» handler om Inge, en kvinne i midten av sekstiåra, som sper på pensjonen ved å utføre enkle syoppdrag. Filmen begynner med at Inge leverer en bukse til en kunde, 76 år gamle Karl. I neste øyeblikk ligger de nakne på gulvet, gjennomvåte av svette, drevet av en nærmest ukontrollerbar lidenskap.

Dresen følte det var nødvendig å filme sexscenene så troverdige og realistiske som mulig, derfor byr filmen på en rekke nokså eksplisitte scener.

—?Da jeg var en ung gutt kunne jeg ikke forestille meg at foreldrene mine hadde sex. Mens nå, nå er jeg like gammel som de var den gangen og sex er jo en selvfølge. De eksplisitte scenene er en svært viktig del av historien som fortelles. Hvis vi ikke hadde hatt dem i filmen kunne publikum tenkt at vi var for sjenerte til å vise det vi faktisk tematiserer. Det hadde vært idiotisk, sier han.

Dresen heller Farris i glassene våre.

—?Det er jo bare kropper det er snakk om. La oss vise at kroppene våre eldes, la oss vise at det er en naturlig del av livet. Hvorfor er vi så redde for dette?, spør han.

«Have my love, It fits you like a glove. Join my dream, tell me yes. Bail out, should there be a mess. The pieces you don?t need are mine».


Filmen er oppkalt etter George Harrisons kjærlighetssang «Cloud 9», fra 1987, en låt på et album som på mange måter relanserte karrieren til den tidligere Beatlen.

Dresens film handler om det å relansere sitt eget liv. Underteksten til tittelen kunne vært: «det er aldri for seint», men selve ideen til filmen fikk den tyske filmskaperen da han så Piet Eckmanns «Min bestemors menn», en tysk dokumentar fra 1999, som handler om en 78 år gammel kvinne.

—?I filmen forteller hun åpenhjertig at hun blir tent av doktoren sin og at hun fremdeles onanerer. En uinteressant ytring per se, men det faktum at den kom fra en eldre kvinne gjorde den interessant og en dokumentar verdig. Det fikk meg til å ville lage en film som tematiserer alderdom på en annen måte enn hva vi er vant med.

«Den niende himmel» er langt mer enn en film som bare viser slitte, leverflekkinfiserte kropper med hengepupper, det er også en universell, aldersløs kjærlighetshistorie. Inge faller nemlig for Karl så det braker. Og som i ethvert kjærlighetstriangel er det alltid en tapende part.

—?Det er ufattelige mange vakre kjærlighetshistorier der ute, også for mennesker som har fylt åtti.

—?Werner og Inge er et fint par, de har sex, de har interessante samtaler, de er glad i hverandre. Likevel forelsker hun seg i en annen?

—?Du kan forelske deg når du er sytti, men etter mange års ekteskap er det også en utfordring å følge den kjærligheten. Du sårer en du er glad i, en du har levd med hele livet. Jeg synes det ville vært en langt mer banal film hvis Inge og Werner hadde et dårlig forhold.

I dette tilfellet er hun nødt til å forlate en mann hun fremdeles er veldig glad i. En mann hun har levd med hele livet. Det er stykke drama som gir filmen enda en dimensjon, sier han.

Da filmen åpnet i Tyskland i fjor fikk den massiv medieoppmerksomhet. I motsetning til i litteraturens verden, der det finnes et stort antall romaner som tematiserer kjærlighet mellom eldre, er det nærmest uberørt på film. Og når det først er et tema, vises det alltid i svært edruelige former, og nærmest alltid med sykdom eller død som hovedingrediens.

—?Lidenskapelig kjærlighet blant eldre er kanskje enklere å lese om. Jeg snakket masse med skuespillerne om dette, de er jo i den rette alderen, og de savnet også filmer som viste denne delen av livet. Etter en visning i Tyskland kom et par på nærmere åtti år bort til meg. Mannen tok meg i hånden og sa: «Du er mye yngre enn oss, men du har laget en flott film om vår generasjon, og nå skal kona og jeg hjem for å tilbringe en heit aften sammen».

I tillegg til å være en film som inspirerer til det ene og det andre, arbeider Andreas Dresen på en særegen måte. «Den niende himmel» er hans andre improvisasjonsfilm. Det betyr at Dresen skriver en detaljert handlingsgang, men lar dialogboksen stå tom. All dialog i filmen er improvisert fra skuespillernes side, alt de sier kommer fra deres tolkning av situasjonen. Noe som resulterer i en svært naturalistisk og realistisk tone.


—?Sånn sett var det et lite eventyr, siden jeg aldri visste hva slags dialog jeg ville ende opp med. Du er avhengig av at alle i filmcrewet stoler på hverandre når du jobber på den måten, noe som igjen skaper et behov for et nokså lite filmcrew, som igjen skaper andre utfordringer.

—?I tillegg benytter du deg av realistisk lyd og lys?

—?Ja, jeg foretrekker det. Filmskapere har en tendens til å overdrive og pøse på med lys og lyd, uten egentlig å høre og se på hva de driver med. Alt i filmen min har en betydning, hver minste lyd, hver minste detalj er nøye gjennomtenkt.

—?Så du stiller deg kritisk til den kommersielle delen av filmindustrien?

—?Nei, nei. Selvfølgelig ikke. Vi trenger påkostede filmer som «Harry Potter», men jeg søker mot en filmverden som gjenspeiler og sier noe om virkeligheten, sier han, og drikker av brusvannet.


—?En ung mann fortalte meg at han, etter å ha sett filmen, ikke følte seg så redd for å bli gammel lenger. Den følelsen får han ikke fra Harry Potter, og den følelsen gjør at jeg føler at filmene mine bidrar med noe.

—?Hva er viktigst for deg å si med filmen?

—?Vi kaster den eldre generasjonen ut av vinduet. Vi har på mange måter gjort den impotent. Kanskje fordi vi fornekter det faktum at vi selv blir eldre.

—?Gjør vi det?

—?Til en viss grad gjør vi nok det. Jeg har i hvert fall begynt å se eldre på en annen måte etter filmen. De er ikke lenger usynlige for meg. Du vet, vi har en tankegang i dag som sier: Vi blir ikke eldre, vi blir ikke eldre. Men en dag våkner vi, ser oss i speilet og oppdager at vi er blitt gamle.


—?En trist tanke, er det ikke?

—?Slik er livet. Heldigvis kan et gammelt fjes være et utrolig vakkert landskap av liv.

- FIKK ET NYTT SYN PÅ Å BLI ELDRE: Filmregissør Andreas Dresen er aktuell med filmen «Den niende himmel» om et kjærlighetsforhold mellom eldre. På bildet mottar han prisen for beste regissør for filmen «Whisky mit Wodka» på Karlovy Vary-filmfestivalen tidligere i sommer. Foto: AFP PHOTO / MICHAL CIZEK / SCANPIX
- FIKK ET NYTT SYN PÅ Å BLI ELDRE: Filmregissør Andreas Dresen er aktuell med filmen «Den niende himmel» om et kjærlighetsforhold mellom eldre. På bildet mottar han prisen for beste regissør for filmen «Whisky mit Wodka» på Karlovy Vary-filmfestivalen tidligere i sommer. Foto: AFP PHOTO / MICHAL CIZEK / SCANPIX Vis mer

Vegard Larsen er filmkritiker ogjournalist i Dagbladet.


LES ANMELDELSE: «Den niende himmel»