POPULÆR: Hugh Laurie, kjent fra «House». Foto: REUTERS / Danny Moloshok / NTB scanpix
POPULÆR: Hugh Laurie, kjent fra «House». Foto: REUTERS / Danny Moloshok / NTB scanpixVis mer

«Er det ikke sånn som på tv?»

Kirurger, advokater og politifolk om TV-versjonene.

Spenning og drama med politiuniformer og legefrakker finnes det mye av på skjermen.

Men hva mener fagfolket selv om tv-seriene som portretterer hverdagen deres? Himler de med øynene av praktikantene ved sykehuset «Seattle Grace», har de kanskje plukket opp et og annet triks fra etterforskningen på «CSI»?

«Forbrytelsen» er god underholdning, men ikke alltid like realistisk, sier Jørn Lier Horst.  Foto: Tine Harden/DR
«Forbrytelsen» er god underholdning, men ikke alltid like realistisk, sier Jørn Lier Horst. Foto: Tine Harden/DR Vis mer

Det hender kirurgekteparet Tina Gaarder og Pål Aksel Næss svitsjer innom sykehusserier etter arbeidsdagen ved Oslo universitetssykehus Ullevål er over. «Er det ikke sånn som på tv?», har de hørt flere ganger. Det er det sjelden.

I undervisning - Disse seriene har ingenting med vår jobb å gjøre. De finnes ikke realistiske, sier Gaarder, og viser til serier som «Akutten» og «Grey's Anatomy».

- Legene bruker metoder som ikke eksisterer, og beskriver teknikker og apparater som ikke er i praktisk bruk, utdyper Næss.

  Grey's Uvirkelig: En av sykehusseriene som slaktes av  kirurgekteparet Tina Gaarder og Pål Aksel Næss. Foto: American Broadcasting Companies
Grey's Uvirkelig: En av sykehusseriene som slaktes av kirurgekteparet Tina Gaarder og Pål Aksel Næss. Foto: American Broadcasting Companies Vis mer

Det lille som er realistisk, er ofte utført av helt feil personell.

- Folk med veldig lite erfaring får lov til å gjøre ekstremt alvorlige ting. Jeg hadde blitt redd om jeg ikke hadde jobbet med dette og sett turnuskandidater utføre sine første hjerteoperasjoner på pasienter, sier Gaarder.
 
De trekker fram «House M.D.» som det verste eksempelet. De har lite til overs for den eksentriske legen med de ukonvensjonelle metodene.

KODENAVN HUNTER:  Foto: Øystein Hillestad, NRK
KODENAVN HUNTER: Foto: Øystein Hillestad, NRK Vis mer

- Han hadde heldigvis ikke overlevd i det norske helsevesenet i dag, sier Gaarder, som likevel har fått bruk for ham i undervisningssammenheng.

«CSI»  Foto: TVNorge
«CSI» Foto: TVNorge Vis mer

- I episode 622 jobber han med en skade prehospitalt, altså ute på skadestedet, og trekker en feil beslutning. Han mister pasienten og blir mer selvmordspreget enn han pleier å være. Det viser at yrket kan være emosjonelt, det kan være prestasjonspreget og du kan ikke lene deg på et team som tar avgjørelser for deg, sier hun.

CSI:Zach Braff spiller i komi-serien Scrubs. Foto: Stella Pictures
CSI:Zach Braff spiller i komi-serien Scrubs. Foto: Stella Pictures Vis mer

- I denne jobben har du ingen fasit.

- Realistisk bilde Jørn Lier Horst har permisjon fra jobben som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt for å skrive krimbøker. Ifølge han kan politiseriene ofte vise et mer realistisk bilde av virkeligheten. Horst mener at norske «Kodenavn Hunter» skildret hverdagen godt.

NIP/TUCK: Foto: PLANET PHOTOS / Stella Pictures
NIP/TUCK: Foto: PLANET PHOTOS / Stella Pictures Vis mer

- Serien føltes autentisk. Jeg kjente meg igjen i utfordringene vi står overfor, som økende organisert kriminalitet, og også i innblikket man fikk på innsiden av det kriminelle miljøet, sier han.

LEWIS:  Foto: All3media
LEWIS: Foto: All3media Vis mer

Også i amerikanske krimserier er det mye som stemmer med virkeligheten.

BROEN: Foto: Ola Kjelbye/ Nimbus Film
BROEN: Foto: Ola Kjelbye/ Nimbus Film Vis mer

- Mye av det tekniske politiarbeidet i for eksempel «CSI» finnes, men er forenklet i serien. De kan få svar på DNA-prøver i løpet av minutter, mens det i virkeligheten tar minst 24 timer, sier Horst.

- En annen ting er dette med dødstidspunkt, som i beste fall kan stadfestes med et slingringsmonn på seks timer hver vei. I mange serier kan rettsmedisineren likevel si at «døden inntraff 05:23».
 
Fanget opp tips Horst har sett eksempler på kriminelle som har plukket opp tips på skjermen.

- Under Nokas-ranet teipet de igjen mellom ermer og hansker for å ikke etterlate DNA-spor. Slike detaljer er ofte snappa opp fra Discovery Channel og dokumentarer, sier han.

Horst syns serier som «Broen» og «Forbrytelsen» er god underholdning, men sier at ikke alt er like realistisk. Seriemordere og handlinger motivert utifra ondskap kjenner han ikke igjen fra den norske virkeligheten.

- Jeg har møtt få onde mennesker og aldri en seriemorder. Selve historiene er nok ikke hentet fra en politihverdag. Men hjelpe meg, det hadde også blitt kjedelig å se på.