HETT NAVN: Aleksandar Hemon fra Bosnia skriver bøker på engelsk og er et hett navn i USA. Han kom ut på norsk i Gyldendals Marg-serie rett etter debuten i år 2000 med boka "Hvem er Bruno?" i Gyldendals Marg-serie. Denne uka er han i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HETT NAVN: Aleksandar Hemon fra Bosnia skriver bøker på engelsk og er et hett navn i USA. Han kom ut på norsk i Gyldendals Marg-serie rett etter debuten i år 2000 med boka "Hvem er Bruno?" i Gyldendals Marg-serie. Denne uka er han i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Er det litterære utkikkstårnet borte for godt?

Stjerne fra Marg-serien i Oslo denne uka.

Meninger

Opp gjennom åra er mange sterke, internasjonale forfattere introdusert på norsk gjennom kresne bokserier. Flere av disse har en gyllen klang.

Riktignok har de i utgangspunktet vært mer preget av litterært gull enn av klingende mynt. Men i ettertid står det en glans av pionersamlinger som Den gule serie, Pan, Vita, Cappelens moderne klassikere, Gyldendals Blå, Novus, Verdens unge, Fabula, Scorpius, Cappelens upopulære, Spor, Den blå blomst og flere andre.

Disse seriene har vært redigert av hengivne eksperter. De har sittet som Tobias?er i tårnet og varslet folket om klimaet ute i verden. Dessverre er denne typen utkikksposter i ferd med å forsvinne.

Riktignok introduseres stadig interessante verk av ukjente forfattere. Men egne bokserier med legendepotensiale ser ut til å være på vei ut, slik Jon Rognlien spådde da Janneken Øverland gikk av med pensjon for et par år siden.

Øverland er blitt stående som den siste mohikaner. Seriene hun utga, Gyldendals klassikere, XS og Marg-serien risikerer å bli de siste av den typen som er nevnt ovenfor.

Da Marg-serien ble lansert med sin spesielle design, var det mange som oppfattet utvalget som spennende, men på grensa til sært. I ettertid kan vi slå fast at serien introduserte navn som W.G. Sebald, Judith Hermann, Assia Djebar, Hélène Cixous, Patrick Kavanagh, Nathan Englender og Asli Erdogan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pluss den utmerkede Aleksandar Hemon, bosnieren som reiste fra Sarajevo til Chicago i 1992 - uten å kunne et ord engelsk - og som i dag skriver bøker på dette fremmede språket. Slik sett følger han i sporene til Joseph Conrad, Vladimir Nabokov og Jerzy Kosinski, selv om han er beskjeden nok til å avvise slike sammenligninger.

Tidligere i år kom Aleksandar Hemons femte bok på norsk, «Boka om alle mine liv», en samling essays som speiler hans egen historie. En bok full av fortellinger, formidlet med humor og innsikt.

Janneken Øverland introduserte Hemon på norsk i Margserien med debutboka «Hvor er Bruno?» i 2000, samme år som boka kom ut på engelsk. Da hadde Hemon slitt i sju år for å bli forfatter.

Han hadde fått en amerikansk agent. En kveld satt han og så Champions League-finalen 1999 mellom Manchester United og Bayern München. Fem minutter før slutt ringte agenten.

«Ring igjen seinere,» sa Hemon og slengte på luren. United skåret to ganger. Ole Gunnar Solskjær satte inn seiersmålet to minutter på overtid.

Så var det Aleksandar Hemons tur. Han ringte tilbake og skjelte ut agenten sin. Hvordan kunne hun finne på å ringe midt under finalen?

«Boka di er solgt,» fortalte hun. «Til et britisk forlag.»

Denne uka er Hemon
i Oslo. Han er sentral under fem dagers seminaret «Hallo Balkan!», som arrangeres på Litteraturhuset i forbindelse med at det 20 år siden Bosniakrigen ble avsluttet. Han er vel verdt å lytte til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook