KOMMENTARER

Er det lov å ønske seg en annen verden enn den pluralistiske?

De som har sett på seg selv som arbeiderklassens forkjempere og samtidig foraktet vanene og ønskene som finnes der, bør gå i seg selv.

MÅ GÅ I SEG SELV: Pressefolk, akademikere og den venstreorienterte middelklassen kan godt spørre seg selv om det er noe i holdningene deres overfor arbeiderklassen de kjempet for som har vært malplassert og nedlatende - og bygget opp under sinnet som fikk Donald Trump valgt. Foto: Nicholas Kamm / Scanpix.
MÅ GÅ I SEG SELV: Pressefolk, akademikere og den venstreorienterte middelklassen kan godt spørre seg selv om det er noe i holdningene deres overfor arbeiderklassen de kjempet for som har vært malplassert og nedlatende - og bygget opp under sinnet som fikk Donald Trump valgt. Foto: Nicholas Kamm / Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

På veggen i Tronsmos gamle lokaler hang det en lang liste over hva kunden ikke ville finne i den kresne bokhandelen, det være seg bestemte bøker eller andre gjenstander. Titler som «Alkymisten», «Profeten» og «Pornopung» var på lista, i likhet med «kort som du åpnar og så kommer det musikk» og «snøkuler».

I hyllene sto mye og ofte sint sakprosa som talte den undertrykkede arbeiderklassens sak. På veggen hang forsikringen om at underlødige bøker som hadde slått bredt an også i sjikt som ikke vanligvis tilhørte de lesende, selvfølgelig ikke ville være å få i butikken. Det var kampen for arbeiderklassen side om side med forakten for arbeiderklassens smak.

Tronsmos plakat er en bagatell, men også et symptom; et symptom på en holdning hos den venstreorienterte middelklassen som det ikke burde være så overraskende at kan virke provoserende. I året som har rommet Brexit og valget av Donald Trump bør det være mulig for dette sjiktet å gå i seg selv og spørre om de kanskje selv bærer i seg noe av kimen til at dem de mener å forsvare, har vendt seg mot dem i raseri.

Siden demokratiet slo gjennom i vestlige land, har kunnskapseliten i de samme landene vært bevisst behovet for folkeopplysning. De som skal stemme, bør ha nok innsikt i statens gjøren og laden til å vite hva de stemmer på. Folkeopplysning har vært en forutsetning for demokratiet, et nydelig prosjekt som skulle sikre tilgang på dannelse og utdannelse også for de som ellers vanskelig ville få det med seg. Det er noe venstresiden godt kunne gjøre til en ny fanesak, i lys av at digital feilinformasjon har blitt et stort og globalt problem.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer