Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Er det makt i all verdens bokdag?

I dag, 23 april, feirer vi Verdens bokdag, også i Norge. Det går av stabelen en rekke arrangementer landet rundt, i bokhandlere, i biblioteker, på skoler, på gater og torg; det spilles litterær musikk og framsies høytidelige taler som priser boka som medium. Forlag, bokklubber, bokhandlere, bibliotek, lærere, forfattere og lesere danser med hverandre som i et fargesprutende karneval og feirer lesningens lyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dagens virak har allerede kulturminister Anne Enger Lahnstein sagt at "Boken er en slags alfa og omega", og brukt uttrykket en "unik kunnskapsformidler". Mens Kirke-, utdannings- og forskningsminister like selvfølgelig uttaler at "boka er under press", og oppfordrer "skolane til å nytta Verdens bokdag til å syne dei unge kva opplevingar dei kan finna i god litteratur. Røttene til Verdens bokdag går langt tilbake i tiden. 23. april er også Sankt Georgs dag og helt siden høymiddelalderen feiret katalanerne, og i særdeleshet barcelonerne, sin skytshelgen. Som kjent tok den unge Sankt Georg farvel med prinsessen for å for å felle den onde dragen, slik den katalanske 1400-tallsmaleren Jaume Huguet har skildret så poetisk og samtidig så realistisk i et mytisk maleri som henger i det store middelaldermuseet i Barcelona.I vårdagene før og etter Sant Jordi som katalanerne kaller dagen, avholdt de også sine poesikonkurranser der landets fremste lyrikere resiterte sine dikt. Det var Violante de Bar, dronning over Katalonia og Aragon som innførte denne skikken, og det var hennes ektemann, kong Joan I, som var seremonimester for den første konkurransen som fant sted i 1393. Hederen som ble vinnerne til del forteller om en sann poetisk mentalitet. Tredje premie i konkurransen var nemlig en fiol laget av sølv, nummer to i konkurransen fikk en forgyllet rose, mens vinneren ble overrakt en ekte rose. Ingen juvel kunne overgå den levende natur. Rosen var symbolet på kjærligheten, men også på diktekunsten skjønnhet, kraft og naturlighet. På 1800-tallet smeltet de igjenopprettede jocs florals, blomsterlekene, og feiringen av Sankt Georgs-dagen sammen; den ble også en manifestasjon av katalansk språk og litteratur, inntil den for noe over 70 år siden fikk navnet dagen for blomster og bøker, og ble feiret med en overdådig folkefest der gjerne kvinnene får langstilkede roser og mennene bøker av venner og kjærester. Men ifølge den katalanske middelalderfilosofen Ramon Llull som oppholdt seg mange år ved kongens hoff i Barcelona i siste halvpart av 1200-tallet, er ingen kvinne verdt så mye som den som kan lese, og i dag tar kvinnene helt luven fra mennene som bokelskere og boklesere, i Barcelona som andre steder. Det er nå fire år siden UNESCO gjorde Barcelonas bokdag til Verdens bokdag. I dag feires den i mer enn 50 land, og den markerer både bokgleden og leselysten, men kaller også på solidaritet og ettertanke med forfattere, journalister og intellektuelle i land som Iran, Tyrkia, Kina, Peru, Ukraina og mange andre stater der sensur og meningstvang rår, og mange sitter fengslet fordi de har brukt den menneskerett det er å ytre seg fritt. Kanskje bør vi mer enn noe markere solidaritet med dem som sitter i fengsel på grunn av sine bøker - det er en bitter royalty for modig utført arbeid. Men mer enn noe viser det at bøker også er til for å skape en bedre verden. Bokdagen kan brukes til så mangt, til festtaler, til bokkommers, til billigsalg og til markedskampanjer for hagebøker og vinlitteratur - og det blir så visst gjort. Men UESCO har valgt ut den siste bokdagen i dette århundre til å rette skarplys mot ungdom og bøker, og den norske komiteen har lojalt fulgt UNESCOs oppfordring. Det gjør også den såkalte Bokaksjonen, som er et prosjekt satt i gang og drevet av åtte organisasjoner som samler lærerne, bibliotekarene og forfatterne, og som i samarbeid med myndighetene ønsker å møte de utfordringene som tiden skaper. Neste år kommer en stortingsmelding om bibliotekene; samtidig gir de nye planene for den videregående skolen, reform 94, lærerplanen i grunnskolen L97, og endelig den nye opplæringsloven av 1998 et rammeverk som slår fast at det skal være skolebibliotek knyttet til hver skole, og det skal skaffes til veie ressurser som gjør bibliotekene til et bankende hjerte i skolehverdagen. Av erfaring vet man at lover,planer og regelverk lett kan bli maktesløse besvergelser dersom man ikke fyller dem med myndighet og makt. Den store utfordringen for Bondevikregjeringen nå er intet mindre enn å få virkeliggjort en grunnleggende og bærende ideologi i vårt demokrati, nemlig at all ungdom i Norge, hvor de enn bor, skal ha tilnærmet samme tilgang til kunnskap og samme mulighet til å skaffe seg kompetanse gjennom bøker og andre informasjonskanaler. Vår tid stiller stadig større krav til kunnskap og leseferdighet. Virkeligheten er blitt mer sammensatt og ugjennomtrengelig. Det er lettere å falle utenfor, eller å bli støtt ut i ignoransen. Kunnskapskløften blir stadig større mellom dem som vet mye, og de kunnskapsløse, sier forskerne. Det er også i ferd med å bli et stort demokratisk problem fordi kunnskap og lesning også øker den politiske innflytelse, mens kunnskapsløshet skaper avmakt, også på dette felt. I en slik tid vil også bibliotekene, basert både på bøker og elektronisk lagret kunnskap, bli en stadig viktigere arena i skolehverdagen. Den selvstendige kunnskapsoppsøkende elev som flittig seiler rundt på egen hånd mellom hyller og filer, og lærer seg å velge ut og se sammenhenger, utdanner seg til framtida. Det betyr at det rom som står til disposisjon for denne eleven, de bøker og hjelpemidler som finnes rundt ham og henne, og ikke minst de ressurspersoner som står til disposisjon, er helt avgjørende for kunnskapsseilasen. Enhetsskolen er med andre ord ikke bare avhengig av lærerkrefter, lærebøker og læreplaner, men mer enn noensinne også av skolebibliotekene. Foreløpig står det svært skralt til med norske skolebibliotek, særlig dersom vi sammenligner med våre naboland. Hva verre er, det er umåtelig stor forskjell på dem, ofte avhengig av hvilken kommune de ligger i, og myndighetene synes ikke å rå over noen virkelmidler som kan utjevne de store forskjellene. I rammelovene for skoleverket finnes ingen føringer, i forskriftene som nå skal utformes vil departementet av prinsipielle grunner hverken legge inn minstestandarder eller konkrete pålegg, i stortingsmeldingen som vi venter til våren eller høsten, bør vi vente forgjeves på formuleringer som på sikt vil kreve økonomiske uttellinger som betyr noe for bibliotekenes standard her til lands. På Verdens bokdag er det forbudt å sutre. Det er også grunn til å tro at både kulturministeren og utdanningsministeren forstår hvor grunnleggende det er for vårt demokrati å gi alle tilnærmet de samme muligheter til å lese, låne og skaffe seg kunnskap. Til syvende og sist har det med nasjonens kompetanse og konkurransevne å gjøre. Informasjon, kunnskap, innsikt og forskningskompetanse er drivstoffet i fremtidens næringsliv, og langt mer knyttet til bibliotek, IT og kunnskapsletende hjelpere enn LO og NHO aner. En skjønnlitterær forfatter kunne på en slik dag også si at det har noe med like muligheter for erkjennelse, kunstopplevelse og glede å gjøre, men slike argumenter har lite gjennomslag for politikere hvis hjerteslag kun følger børsnoteringer og oljepriser. Som sagt. Ingen pessimisme på en slik dag. LO og NHO har faktisk engasjert seg på lesningens barrikader ved flere anledninger. Det må de også gjøre dersom de skal få bukt med den onde dragen som heter funksjonelle analfabetisme, uvitenhet, passivitet og oppgitthet overfor en digital, komplisert og uforståelig verden. Sankt Georg hadde det lettere, den dragen han felte spydde bare eiter og ild, og da den var død, var det bare å senke den i havet. De moderne drager står stadig opp fra graven, og bare lesesalens stillhet, de unges nysgjerrige øyne og en allmenn lesehunger kan drive demonene på flukt. Og kampen varer evig, så vi kan aldri gratulere hverandre med dagen den 23.april mer.