OMSTRIDT FILM: Emilia Clarke og Sam Claflin i filmen «Et helt halvt år»​, basert på Jojo Moyes' bok. 
OMSTRIDT FILM: Emilia Clarke og Sam Claflin i filmen «Et helt halvt år»​, basert på Jojo Moyes' bok. Vis mer

Er det modig å be om dødshjelp?

Hvilke signaler sender denne filmen til trafikkskadde, funksjonshemmede og alvorlig syke mennesker som sliter med selvmordstanker?

Meninger

Filmatiseringen av den bestselgende romanen «Et helt halvt år» av Jojo Moyes har nylig hatt premiere på norske kinoer. Nå ønsker flere aktører å sette søkelys på eksistensielle problemer som oppstår når mennesker ber om aktiv dødshjelp.

Filmen skildrer en tragisk, men romantisk kjærlighetshistorie mellom bygdejenta Louisa Clark (27) og rikmannen William Traynor (35). Livet hans forandrer seg totalt da han blir lam fra halsen og ned. Etter et mislykket selvmordsforsøk, bestemmer Will seg for å kontakte selvmordsklinikken Dignitas i Sveits. I et desperat forsøk på å endre sønnens mening, ansetter foreldrene den sprudlende hjelpepleieren Louisa, som takker ja til et seks måneders vikariat. Man håper hele tiden at Will vil ombestemme seg, men det gjør han altså ikke.

«Et helt halvt år» tar opp et viktig tema og kommer trolig til å bli en mye besøkt kinofilm denne sommeren. Bare boken har blitt lest av over seks millioner på verdensbasis. Oppskriften på en vellykket kjærlighetsfilm er fulgt til punkt og prikke. Pene mennesker, sorg, kjærlighet, lykke og død. Likevel er det grunn til å sette søkelys på budskapet som ligger som en mørk undertone. For bak den fremskridende kjærlighetsrelasjonen mellom Will og Louisa lurer temaet aktiv dødshjelp. Er det greit å forkle en særdeles vanskelig tematikk med følelsesladde kjærlighetsscener uten at publikum får delta i en refleksjonsrunde?

Vi ønsker ikke å gå til angrep på verken forfatter eller regissør, men vil rette fokuset mot budskapet i filmen og stimulere til etisk refleksjon, debatt og opplysning. Hvilke signaler sender denne filmen til trafikkskadde, funksjonshemmede og alvorlig syke mennesker som sliter med selvmordstanker?

Ifølge Verdens helseorganisasjon utgjør funksjonshemmede rundt 15 prosent av befolkningen. Å knytte dem tett opp mot et budskap som signaliserer at selvvalgt død er best for alle berørte parter, slik filmen kommuniserer, er det stikk motsatte av de holdninger vi ønsker å signalisere. Å fremme tanken om likeverd og inkludering kan aldri gjøres med et budskap som etterlater et inntrykk av at funksjonshemmede er en byrde for samfunnet.

«Is being dependent on others really so bad that the only viable solution is death?» spør en britisk funksjonshemmet i en Twitter-melding under emneknappen #liveboldly. Det er tankevekkende tale fra noen som vet hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelse, men som fastholder at livet likevel er meningsfylt og givende.

Menneskeverd har i samarbeid med Norges Handikapforbund lansert Facebook-kampanjen «'Et helt halvt år' - Er det modig å be om aktiv dødshjelp?». Her oppfordrer vi til å delta i en viktig debatt om hvordan filmer som «Et helt halvt år» bidrar til å forenkle tunge etiske problemstillinger som aktiv dødshjelp. Både funksjonshemmede som gruppe og enkeltindivider, og ikke minst spørsmålet om aktiv dødshjelp, fortjener en mer seriøs, balansert og virkelighetsorientert vinkling enn hva denne filmen byr på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.