Lillehammer 26.05.2016
Tom Stalsberg intervjuer Jan Kjærstad på rom316 under Litteraturfestivalen på Lillehammer
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Lillehammer 26.05.2016 Tom Stalsberg intervjuer Jan Kjærstad på rom316 under Litteraturfestivalen på Lillehammer Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Er det mulig å fastslå hva som er en god bok?

Anmelderne bør finne nye kriterier, mener Jan Kjærstad.

Meninger

LILLEHAMMER (Dagbladet) En litteraturfestival er et sammensurium av impulser og innslag. Når 400 forfattere og andre kunstnere gjester byen og opptrer på 200 arrangementer i løpet av en knapp uke, er det umulig å få med seg alt.

Stadig kommer folk i konflikt med seg selv når de må velge mellom to, tre opptredener som går samtidig. I morgen er det over for denne gangen. Lars Saabye Christensen, Mathias Eick på trompet og Eyolf Dale på flygel lar festivalen tone ut med forestillingen «Hundre og ett dikt».

Ett spørsmål ruver over vannene, i dette tilfellet Mjøsa: Hva er skitt og hva er kanel? Er det mulig å skille snørr og bart i det litterære landskapet? Kort sagt: Hva er En god bok? Hvem skal svare på dette spørsmålet? Fins det i det hele tatt noe svar?

For full sal av forventningsfulle lesere og litterater forsøkte bokbloggeren Nora Nordskar Hoel, forfatteren Jan Kjærstad og kritikeren Bernhard Ellefsen torsdag å svare på dette spørsmålet, ledet av forfatter Helene Uri.

Som gjest på Dagbladets legendariske rom 316, under ledelse av skjenkemester Tom Stalsberg, varmet Kjærstad opp til denne seansen med litt sirkling rundt spørsmålet. En av hans konklusjoner lød slik, med en spontan aforisme: «Enten har vi dårlige anmeldere, ellers er jeg en dårlig forfatter.»

Kjærstad kunne fortelle at han har sluttet å lese anmeldelser av sine egne bøker, fordi de virker distraherende på forfattergjerningen.

Ikke overraskende ble panelet svar skyldig. Boklesning er en personlig virksomhet, og enhver bedømmelse vil i større eller mindre grad bli subjektiv. Objektive kriterier fins ikke.

Som Kjærstad påpekte, er anmeldervirksomhet «veldig langt unna vitenskap», snarere i «slekt med religionen». Det dreier seg altså om å tro, at man har lest en god eller dårlig bok. Bernhard Ellefsen mente at selve ideen om at det fins kriterier, skaper problemer. Er det slik at de boksynserne som har best argumenter, har rett?

Kjærstad har satt opp en liste på fem kriterier han mener er underspilt. De kan sammenfattes slik: Hvor stor tankekraft har et verk? Får det leseren til å sitte igjen med «ett eller flere katalyserende spørsmål»? Kan man si noe om verkets besynderlighet, elementer som skaper ubehag? Hvor original er boka? Rommer den et univers som er nytt for leseren? Har boka etterglød? Vokser innholdet i bevisstheten etter endt lesning? Og til sist: Hvilke svakheter fins i boka. Ingen bøker er perfekte? Hva er det som mangler i den boka man leser?

Flere spørsmål enn svar. Ellefsen påpekte at en leseropplevelse ofte er en «rotete vev», der mange elementer spiller inn. Kjærstad ville gjerne se mer av dette «rotet» gjenspeilt i anmeldelsene.
 
Spørsmålet «Hva er en god bok?» ble ikke stilt under festivalens prestisjetunge quiz torsdag kveld. Rapportøren ser det for øvrig som sin plikt å opplyse at det mye omtalte laget «16.07.41» er tilbake på tronen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook