FJERNSTYRE: Folk samlet utenfor La Generalitat i Barcelona torsdag. De skal ikke bli lett for statsminister Mariano Rajoy å få folk i Catalonia til å godta et midlertidig styre fra Madrid. Kanskje vil det vise seg umulig. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves Herman
FJERNSTYRE: Folk samlet utenfor La Generalitat i Barcelona torsdag. De skal ikke bli lett for statsminister Mariano Rajoy å få folk i Catalonia til å godta et midlertidig styre fra Madrid. Kanskje vil det vise seg umulig. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves HermanVis mer

Er det mulig å fjernstyre Catalonia fra Madrid?

Spanias statsminister, Mariano Rajoy, kommer etter alt å dømme til å sette landsdelen Catalonia under politisk formynderi i helga. Men er det i det hele tatt mulig å fjernstyre Catalonia fra Madrid?

Kommentar

Tenk deg å sende en gjeng fremmede ledere for å overta en offentlig administrasjon som teller omtrent 200 000 ansatte, som er mer eller mindre fiendtlig innstilt til sine nye overordnede, som har utviklet sine særegne arbeidsformer, og som i motsetning til de nye lederne kjenner både stedet og menneskene der! Tror du det vil gå? Kan det lykkes på seks måneder?

Det har vært vanskelig for den konservative statsministeren i Spania, Mariano Rajoy fra Folkepartiet (PP), å samle politisk bred støtte for å ta i bruk paragraf 155 i Grunnloven overfor Catalonia. Verre blir det å gjennomføre det. Han akter å «gjenopprette konstitusjonell orden», deriblant det katalanske sjølstyret, sier han. I virkeligheta skal landsdelen styres fra Madrid. For å få med seg Sosialistpartiet (PSOE) på dette, måtte han godta «veldig, veldig begrenset» inngripen. Det må ikke vare mer enn i seks måneder, og så må det holdes nyvalg i Catalonia.

Allerede der kan det skjære seg. Rekker Rajoy på et halvt år å overta styret i landsdelen? Innen et halvt år skal jo katalanerne igjen velge sine politiske ledere.

Det enkleste av alt er å avsette presidenten i La Generalitat, Carles Puigdemiont, og hans regjering, El Govern, samt deres nærmeste medarbeidere. De kan ikke annet enn å sette opp litt politisk teater som motstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så må Rajoy velge mellom om hans egen regjering, hans egne statsråder, skal overta fullmaktene fra Puigdemonts regjering eller lage et slags «midlertidig ministerråd» for Catalonia. I det siste tilfellet må han kanskje gi dem rang av statsråder, med tilhørende juridiske særrettigheter for at ikke katalanske nasjonalister skal trekke dem for retten. Uansett vil de stå i fare for å bli oppfattet som «kolonimaktas utsendte».

Mye verre kan den aktive motstanden fra høyere og lavere offentlige funksjonærer bli. De kan rett og slett avvise sine nye overordnede eller på oppfinnsomme vis sabotere deres ordrer.

Svært avgjørende blir det hvordan Catalonias egne politistyrker, Mossos d’Esquadra, vil forholde seg. Deres fagforeninger sier at de vil adlyde de ordrer de får. Men erfaringene fra 1. oktober viser hvor vanskelig deres forhold til Nasjonalpolitiet og Sivilgarden er. Da Sivilgarden var i Barcelona i forbindelse med 1. oktober ble de etter kort tid avvist av hotellene. Etter et opphold i en militær leir, hvor de klagde på boforholdene, dro de tirsdag til en campingplass i Girona for å bo i feriehytter. Uansett er de avhengige av Mossos, fordi, i motsetning til Mossos, kjenner de ikke stedene, de kjenner ikke folk.

Det kan til og med ende med strid om brannkorpset. Under den såkalte folkeavstemninga 1. oktober viste de sin lojalitet til katalanske myndigheter. Nå avviser de å godta en «invaderende stat».

Det store flertallet av kommunestyrer, deri ordførerne, i Catalonia motsetter seg fremmedstyre. Det samme gjelder skoleverket. Ytterliggående i regjeringspartiet PP mener det foregår «katalansk, nasjonalistisk indoktrinering» i skoleverket. Hvis de nå skal begynne å avsette rektorer, enn si enkelte lærere, vil dette kreve langvarig saksbehandling og runder i rettssalene. Noen vil også ha fjernet katalansk som undervisningsspråk i skolen, noe det var stor strid om på 1980-tallet, og som nå bare tjener som bensin på bålet.

Allerede har journalistene i TV3, Radio Catalunya og Agència Catalana de Notícies (ACN) varslet at de ikke vil lyde nye sjefer. Rajoy og hans parti anklager dem for å være partiske. Uansett anklager tar det seg dårlig ut i Europa når en statsminister blander seg opp i nyhetsformidling. Og hva skal man si om spansk statlig kringkasting når det gjelder balansert formidling av striden om Catalonia?

Et strategisk mål for Rajoy er å overta oppsynet med telekommunikasjonene i Catalonia, så han skal sende folk fra etterretningstjenesten og Sivilgarden til å overta en kommunikasjonssentral utenfor Barcelona. Den knytter sammen 6 652 offentlige bygninger i landsdelen og er Catalonias nervesenter for alt offentlig samband. Opplagt minner dette om metoder fra militære kupp.

Et mer eksotisk spørsmål er hva som skal skje med de sju «ambassadene» som Catalonia har i utlandet, som etter planen skulle økes til 17. I tillegg finnes det 25 delegasjoner i utlandet for å fremme kultur, katalansk språk og reiseliv. Dette har vært et ledd i katalansk statsbygging. Utenriksdepartementet i Madrid grubler på om de bør stenges eller underlegges Spanias ambassadør i hvert land. Men andre landsdeler i Spania har liknende kontorer i utlandet, bare ikke «ambassader», så det er ikke så lett.

Det trengs ikke noe opprør eller noen store demonstrasjoner for å undergrave fjernstyret fra Madrid. Det er nok med litt uvilje. I fire tiår har Catalonia bygd opp en offentlig administrasjon på rundt to hundre tusen ansatte, som naturligvis har utviklet sine egne sedvaner og arbeidsformer. Visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría sier de offentlig ansatte som er ulydige, vil bli oppsagt. Men man trenger ikke sette jobben i fare for å undergrave vedtak som man ikke liker. Det er fullt mulig å lamme en etat uten å ty til lovstridige handlinger. Samtidig er det umulig å foreta store utrenskninger for Rajoy, fordi det rett og slett ikke finnes nok egnede mennesker til å erstatte en hel etat som er mer eller mindre illojal mot Rajoys folk.

Tidspresset gjør dette enda verre. Rajoy var motvillig til å gripe inn i Catalonia. Presset fra PSOE var også sterkt for å tidsbegrense inngrepene til seks måneder. Dette var for å roe ned folks uro både i Catalonia og resten av Spania. Men dersom en skal avsette høyere funksjonærer, tar det tid for saksbehandling, som lett kan forlenges om noen velger å drive «fillibuster», altså uthaling. Vilkåret for å få til dette fjernstyret på et halvt år synes å være å møte en offentlig administrasjon i Catalonia som vil samarbeide. Nøyaktig det motsatte er nå tilfelle.

Staten Spania finnes nesten ikke i Catalonia. Bare ni prosent av de offentlig ansatte i Catalonia får lønn fra Madrid. Derfor sitter statsminister Rajoy med så svake maktmidler i egne hender for å styre Catalonia.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook