Er det mulig å være moralsk uheldig?

I sommer fokuserte Dagbladet på hvordan tilfeldigheter kan påvirke om du blir utsatt for juridiske sanksjoner. Enkelte filosofer nærmer seg dette emnet ved å spørre om det går an å være moralsk uheldig.

Det er moralsk uforsvarlig å kjøre bil etter at du har drukket noen glass med øl eller vin. La oss anta at du likevel setter deg bak rattet for å kjøre hjem fra en fest. Gjør det noen moralsk forskjell om du forårsaker et uhell på grunn av denne uforsiktige fremferden?

Filosofene er splittet i synet på dette spørsmålet. Noen hevder at den moralske vurderingen av handlingen din bare bør fokusere på den risiko du utsetter andre for ved å kjøre i beruset tilstand. Andre mener at det er mulig å være moralsk heldig og uheldig. Hvis du forårsaker en ulykke, er handlingen din moralsk dårligere enn om du kommer deg hjem uten at dette skjer.

Den britiske filosofen Bernard Williams lanserte begrepet «moral luck» i 1976. Han mente at han kunne bruke begrepet til å avdekke noen dype motsetninger i moderne tenkning om moral. På den ene siden mener vi generelt at tilfeldigheter ikke kan avgjøre om en person fortjener å bli bebreidet eller ikke. Bebreidelse er rettet mot noe personen selv har hatt kontroll over. På den andre siden bebreider vi en fyllekjører som forårsaker en ulykke mer enn en som ikke gjør det. Dermed synes det å være en motsetning mellom våre generelle oppfatninger om bebreidelse, og konkrete tilfeller hvor vi bebreider andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begrepet «moral luck» omfatter ikke bare hell/uhell i utfallet av bestemte handlinger, såkalt «utfalls-hell». Det kan også brukes til å karakterisere enkeltpersoners oppvekstvilkår. Har du vært heldig eller uheldig med dine moralske læremestere? Ville du utviklet bedre moralske egenskaper under andre oppvekstvilkår? Denne formen for moralsk hell kalles for «konstitutivt hell».

En tredje form for moralsk hell kalles «omstendighets-hell». Den fokuserer på om du har vært heldig eller uheldig med de moralske prøvelsene du er blitt utsatt for. Har du unngått moralske prøvelser hvor du ville ha sviktet? Eller har du tilfeldigvis kommet opp i omstendigheter hvor dine dårlige sider kom til uttrykk? Forskjellen mellom norske og tyske borgere på 1930-tallet kan illustere dette poenget. De førstnevnte ble ikke utsatt for det samme presset i retning av å delta i umoralske aktiviteter, men ville kanskje handlet like dårlig hvis de hadde det.

De siste tyve årene har filosofer flittig diskutert hva det innebærer å si at en person har vært moralsk heldig/uheldig. Mitt eget doktorgradsarbeid går ut på å vise at Williams tar feil når han hevder at det er manglende sammenfall mellom våre generelle oppfatninger om moralsk bebreidelse, og konkrete tilfeller hvor vi bebreider noen.

Kort fortalt er hovedproblemet med Williams' tilnærming at han ikke skiller mellom (1) bebreidelse for å være en person med bestemte holdninger, og (2) bebreidelse for handlinger/hendelser.

Når det gjelder (1): En fyllekjører kan bebreides for den holdningen han utviser ved å kjøre i beruset tilstand. Her er det likegyldig om han forårsaker en ulykke eller ikke. Den «heldige» sjåføren som kommer hjem uten at det skjer noen ulykke, er ikke noen moralsk bedre person enn den «uheldige» sjåføren.

Når det gjelder (2): Begge sjåførene kan bebreides for å ha utsatt andre mennesker for uakseptabel risiko. Tilfeldigheter avgjør om de i tillegg kan bebreides for å ha kjørt ned et menneske. Vi har ingen generelle oppfatninger som strider mot å la utfallet av handlinger bestemme hvilke hendelser en uforsiktig person kan bebreides for. Williams tar derfor feil når han hevder at vi håndterer slike tilfeller på en dypt paradoksal måte.

Mitt syn er altså at det forekommer tilfeller hvor personer er moralsk heldige/uheldige. Vi kan innrømme dette uten å komme opp i problemene som Williams skisserer. Det tilfeldige utfallet av handlingene dine påvirker ikke hvorvidt du er en person med gode eller dårlige holdninger. Utfallet kan derimot påvirke hvilke hendelser du kan bebreides for og stilles til moralsk ansvar for. Dette gjelder vel å merke bare i tilfeller hvor du i utgangspunktet har opptrådt uforsiktig.

Diskusjonen om moralsk hell er også relevant i juridisk sammenheng. I sommer fokuserte Dagbladet på hvordan tilfeldigheter kan avgjøre hva du kan holdes juridisk ansvarlig for. Enhver bilist som kjører på et menneske, risikerer å bli tiltalt for uaktsomt drap, selv om han har kjørt aldri så forsiktig. Dramatiske uhell i hjemmet eller på en bondegård kan også føre til tiltale. Er det rimelig å møte slike tilfeller med juridiske sanksjoner?

En filosofisk tilnærming til dette spørsmålet vil fokusere på hva som kan regnes som uaktsomhet i de forskjellige tilfellene. Igjen er spørsmålet om bebreidelse relevant. Ville det vært naturlig å bebreide personen selv om det ikke hadde gått galt? I tilfeller hvor svaret er nei, virker det urimelig å ta ut tiltale. I disse tilfellene har aktøren utsatt den forulykkede for akseptabel risiko. Ulykken har skjedd, men det var svært liten grunn til å tro at den ville inntreffe.

I den konkrete saken Dagbladet omtalte, ble en far tiltalt for uaktsomt drap på sin datter, som hadde falt ned fra en traktor. Spørsmålet i denne saken er om faren utsatte datteren for uakseptabel risiko ved å ta henne med på traktor-turen. Ville det vært grunnlag for å bebreide ham selv om det ikke hadde skjedd noen ulykke?

Personer med kjennskap til livet på en bondegård vil ha store problemer med å godta tiltalen i denne saken. De vet at det ikke er mulig å garantere seg mot uhell i hverdagen på en bondegård.

Bebreidelse for å la barna ta del i de daglige aktivitetene på gården virker høyst urimelig. Derfor synes det å være galt å belaste familien i denne saken med å gå igjennom en møysommelig juridisk prosess som munner ut i tiltale mot faren.

En måte å forsvare tiltalen på er å hevde at den kan ha en positiv preventiv effekt. Den vil føre til at beboere på bondegårder heretter vil passe bedre på barna sine, for å unngå at lignende ulykker skjer hos dem. Etter mitt syn er dette et dårlig argument i den konkrete saken. Det er større grunn til å tro at tiltalen har ført til usikkerhet og fortvilelse hos foreldre som bor med sine barn på en bondegård. De har nå fått signaler om at ethvert alvorlig uhell som rammer barna mens de er på gården, kan påføre dem dobbel lidelse: Først lidelse direkte knyttet til det som inntreffer med barna, og deretter lidelse ved å bli stilt for retten.

Dagens juridiske praksis synes å oppmuntre foreldrene til å avskjerme barna fra de daglige aktivitetene på gården. Dette er aktiviteter som er ment å gi dem erfaringer som er nødvendige for å drive gården videre. Barna kan dermed bli dårligere skikket til å overta driften. En slik negativ effekt bør også tas med i betraktning når det skal vurderes hvor rimelig og hensiktsmessig dagens lovgivning er.

Denne saken viser at refleksjoner omkring moralsk hell kan ha praktisk nytte. De kan hjelpe oss til å få et skarpere fokus på tilfeller hvor vi er i tvil om moralsk bebreidelse og juridiske sanksjoner er på sin plass.