SUKKER: Det er nok greit at avgiftsøkningen rammer både sukkerholdig og kunstig søtet brus, konkluderer artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / bNTB Scanpix
SUKKER: Det er nok greit at avgiftsøkningen rammer både sukkerholdig og kunstig søtet brus, konkluderer artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / bNTB ScanpixVis mer

Debatt: Sukkeravgiften

Er det noe poeng i å bytte ut sukkerholdig brus med sukkerfri?

De fleste tror det er gunstig for helsa å bytte ut sukkerbrusen med lettbrus.

Meninger

Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD) raser over den planlagte avgiftsøkningen på kullsyreholdige leskedrikker. De mener det er et svik mot foreningens samarbeid med helseministeren for å redusere sukkerforbruket. I følge BROD er Norges bruskonsum på femteplass i Europa med 115 liter i året per person. Salget av brus med og uten sukker er omtrent likt i 2017.

LEGE: Erik Hexeberg.
LEGE: Erik Hexeberg. Vis mer

At sukkerholdig brus ikke er særlig sunt er det stor enighet om, og de fleste tror det er gunstig for helsen å bytte ut sukkerbrusen med lettbrus. Tannlegeforeningen synliggjør i Dagbladet 1. desember at det ikke er noen stor fordel for tannhelsen å bytte til sukkerfri brus. Men er det grunn til å tro at det vil redusere forekomst av fedme og diabetes type 2?

Mange studier har knyttet et høyt inntak av sukkerholdige leskedrikker til epidemien av fedme, diabetes og høyt blodtrykk. Vi tenker jo da at det er sukkeret som er problemet og at dersom en erstatter sukkeret med kunstig søtning så burde det ikke være noe problem. Men dessverre ser det ikke ut til å være så enkelt.

En artikkel fra 2007 studerte sammenhengen mellom inntak av leskedrikker med og uten sukker og utvikling av metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom henger tett sammen med fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. De som drakk mer enn en daglig porsjon med 3,4 dl leskedrikk, uavhengig om leskedrikken inneholdt sukker eller kunstig søtning, hadde 48 prosent større sjanse for å utvikle metabolsk syndrom sammenliknet med de som bare en sjelden gang drakk brus. Og de som drakk mer enn to porsjoner per dag hadde enda høyere risiko, 67 prosent økt risiko, for å utvikle metabolsk syndrom. Lettbrus og sukkerholdig brus ga omtrent like stor risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Brusdrikking har sammenheng med andre usunne matvalg, men dette ble det tatt hensyn til i behandlingen av dataene.

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og utvikling av metabolsk syndrom. En studie som inkluderte både en gruppe personer i USA og en gruppe i Luxemburg fant samme sammenheng. Både inntak av sukkerbrus og lettbrus (mer enn en porsjon daglig) viste økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Sammenhengen var mest uttalt for lettbrus, og inntak av mer enn en porsjon lettbrus per dag doblet risikoen for å utvikle metabolsk syndrom.

Det er usikkert om denne sammenhengen har en fysiologisk forklaring eller om det skyldes forhold som at de som velger lettbrus allerede har en tendens til å utvikle metabolsk syndrom. En mulig fysiologisk forklaring er at den kunstige søtningen kan framkalle mer sultfølelse og økt appetitt, med andre ord at det ikke bare et spørsmål om hva maten inneholder av kalorier, men vel så mye om hvordan kroppen reagerer på inntaket. Det forskerne er enige om er at det er behov for mer forskning. I mellomtiden er det nok lurt å holde seg til vann. Det er nok greit at avgiftsøkningen rammer både sukkerholdig og kunstig søtet brus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook