DEBATT

Debatt: Sukkeravgiften

Er det noe poeng i å bytte ut sukkerholdig brus med sukkerfri?

De fleste tror det er gunstig for helsa å bytte ut sukkerbrusen med lettbrus.

SUKKER: Det er nok greit at avgiftsøkningen rammer både sukkerholdig og kunstig søtet brus, konkluderer artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / bNTB Scanpix
SUKKER: Det er nok greit at avgiftsøkningen rammer både sukkerholdig og kunstig søtet brus, konkluderer artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / bNTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Bryggeri og Drikkevareforeningen (BROD) raser over den planlagte avgiftsøkningen på kullsyreholdige leskedrikker. De mener det er et svik mot foreningens samarbeid med helseministeren for å redusere sukkerforbruket. I følge BROD er Norges bruskonsum på femteplass i Europa med 115 liter i året per person. Salget av brus med og uten sukker er omtrent likt i 2017.

At sukkerholdig brus ikke er særlig sunt er det stor enighet om, og de fleste tror det er gunstig for helsen å bytte ut sukkerbrusen med lettbrus. Tannlegeforeningen synliggjør i Dagbladet 1. desember at det ikke er noen stor fordel for tannhelsen å bytte til sukkerfri brus. Men er det grunn til å tro at det vil redusere forekomst av fedme og diabetes type 2?

Mange studier har knyttet et høyt inntak av sukkerholdige leskedrikker til epidemien av fedme, diabetes og høyt blodtrykk. Vi tenker jo da at det er sukkeret som er problemet og at dersom en erstatter sukkeret med kunstig søtning så burde det ikke være noe problem. Men dessverre ser det ikke ut til å være så enkelt.

En artikkel fra 2007 studerte sammenhengen mellom inntak av leskedrikker med og uten sukker og utvikling av metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom henger tett sammen med fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. De som drakk mer enn en daglig porsjon med 3,4 dl leskedrikk, uavhengig om leskedrikken inneholdt sukker eller kunstig søtning, hadde 48 prosent større sjanse for å utvikle metabolsk syndrom sammenliknet med de som bare en sjelden gang drakk brus. Og de som drakk mer enn to porsjoner per dag hadde enda høyere risiko, 67 prosent økt risiko, for å utvikle metabolsk syndrom. Lettbrus og sukkerholdig brus ga omtrent like stor risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Brusdrikking har sammenheng med andre usunne matvalg, men dette ble det tatt hensyn til i behandlingen av dataene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer