MULIG Å OMPRIORITERE: Hva annet enn helse bør stå øverst på prioriteringslista? spør artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / Scanpix
MULIG Å OMPRIORITERE: Hva annet enn helse bør stå øverst på prioriteringslista? spør artikkelforfatteren. Foto: Erlend Aas / ScanpixVis mer

Er det noen hjemme i denne regjeringen?

Ethvert fornuftig menneske foretrekker å ha penger til nødvendig livsopphold, framfor en flunkende ny tredemølle.

HELSE: Det sies at vi blir eldre og eldre - og at vi stadig kommer lenger med medisinsk forskning. Lurer snart på om dette er tilfelle? Ikke minst når det gjelder psykiatri. Hver dag hører vi om mennesker som har måttet bøte med livet i alt for ung alder. Gjør vi nok for å redde liv i velferdsstaten Norge? Nei!

Det er svært viktig med forebyggende arbeid, hva helse angår. Men blir det ikke litt kleint når SV-leder Audun Lysbakken ikke bare er tilhenger av lønnet ammetid (hva nå enn det måtte bety, jeg har hatt småbarn selv), men faktisk foreslår å bruke 6,9 milliarder på sykkelstier - mens folk med prostatakreft ikke får den medisin og behandling de trenger, fordi det er for dyrt?

Er det noen hjemme i denne regjeringen? Eller er det bare lyset som står på, og trekker strøm?

I utgangspunktet kan man selvfølgelig ikke sette slike ting opp mot hverandre, av den enkle grunn at det er to forskjellige budsjett. Poenget er: Det er fullt mulig å omprioritere. Man må styrke ressursene der behovet er størst. Og hva annet enn helse bør stå øverst på prioriteringslista?

I likhet med pasienter med prostatakreft, har vi alle de som er rammet av kronisk sykdom i Norge. MS-pasienter har lenge vært i den kategorien: «Det blir for dyrt å behandle deg, og det er for få som har diagnosen til at det blir brukt mye på forskning.» Skandale!

Folk kommer ikke til å dø uten sykkelstier. Men folk i Norge dør faktisk daglig, altfor tidlig, fordi velferdsstaten takker nei til dyr medisin, som faktisk kan hjelpe. Unge, oppegående mennesker som kanskje fortsatt kunne vært i arbeidslivet, blir uføre fordi verdens rikeste land krangler om boring i Lofoten, bruker millioner på en søknad om å få lov til å være vert for de Olympiske Leker - for ikke å snakke om milliarder på sykkelstier?

Er det ikke slik for oss alle: Når privatøkonomien sprekker, setter vi oss ned og ser på hvilke utgiftsposter vi kan gjøre noe med. Ethvert fornuftig menneske foretrekker å ha penger til nødvendig livsopphold, framfor en flunkende ny tredemølle.

Uansett når, og hvilken diagnose du får: I Norge skal du få den behandling/operasjon du trenger. Har vi ikke kompetansen her hjemme, skal vi betale - slik at den enkelte ikke blir ruinert av å prøve å bli frisk et annet sted.

Uavhengig av hvor Munch-museet til slutt måtte ligge: Vi trenger folk som har helse til å komme seg dit. Er det ikke det som er viktigst, helseminister Gahr Støre?

ARTIKKELFORFATTER: Britt Nesteby Obrenovic
ARTIKKELFORFATTER: Britt Nesteby Obrenovic Vis mer