SPØRRETIMEN: Hver søndag setter et stadig mindre antall nordmenn seg ned blant benkeradene for å høre presten tale fra prekestolen. Foto: NTB Scanpix
SPØRRETIMEN: Hver søndag setter et stadig mindre antall nordmenn seg ned blant benkeradene for å høre presten tale fra prekestolen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Er det noen spørsmål?

Derfor er det god skikk å åpne for spørsmål etter en tale.

Meninger

Hva har en historietime, en forelesning på Kunsthøgskolen, en guidet tur på Folkemuseet og et foredrag om såkorn i det lokale bondelaget til felles? Svaret er at alle er enetaler som holdes for et publikum der taleren avslutter med å spørre forsamlingen: «Er det noen spørsmål?»

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Grunnen til at taleren spør om dette er enkel. Mye kan nemlig misforstås, og av og til kan fremmedord og sjargong være vanskelig å forstå. Dessuten er det ikke alltid man er enig med taleren. Derfor er det god skikk å åpne for spørsmål etter en tale.

Men ett sted er det annerledes. I kirka. Hver søndag setter et stadig mindre antall nordmenn seg ned blant benkeradene for å høre presten tale fra prekestolen. Etter prekenen går man rett til en bønn eller en salme. Ingen prester avslutter talen med «Er det noen spørsmål?»

Grunnen til dette er for så vidt også enkel. Gjennom hundrevis av år har søndagsprekenen vært Guds ord. Og ingen stiller spørsmålstegn ved Guds ord.

Men vi lever i 2017, og vi verdsetter meningsutveksling, ytringsfrihet og andre deilige liberale rettigheter høyere enn noen gang. Er det ikke da nærmest uforståelig at kirka inviterer til ukentlige belærende monologer der tilhørerne aldri får komme til orde? Her mener jeg gudstjenesten har gått ut på dato. Jeg vet ikke om slike autoritære prekener praktiseres i andre trossamfunn, men etter bloggen til Hege Storhaug å dømme er det ikke særlig høyt under taket i moskeene heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva om kirka snudde på flisa? Hva om biskopene bestemte seg for at fra nå av skulle alle prekener avsluttes med følgende fire ord: «Er det noen spørsmål?» Jeg tror det ville ha blitt fantastisk. I en liten kirke i Indre Hedmark ville det kanskje ha utartet seg slik:

–Og slik bør vi strebe etter å være mot hverandre, også her på Flisa. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen. Er det noen spørsmål?

Inga Boremyr (84) rekker opp hånda.

–Ja, Inga?

–Nei altså, jeg forstod ikke alt. Hva var det du mente med «overskridelsens gåte»?

–Oi, sa jeg det?

–Ja, jeg mener det.

–Nei, vet du, jeg tror bare jeg ble litt ivrig. Det betyr… jeg vet ikke hva det betyr.

–Neivel.

Nils Anders Garder (73) rekker opp hånda. Presten kvier seg litt.

–Nils Anders?

–Jo, jeg var ikke enig i alt du sa.

–Nei, du var vel ikke det.

–Du sa vi skulle velsigne de som forbanner oss.

–Ja?

- Det synes jeg ikke noe om. Jeg står som du vet oppe i meget vanskelig arvestrid.

–…

–Med din kone. Og kom ikke her og si jeg skal velsigne henne når hun forsøker å ta fra oss hytta på Vang?

–Kan vi ta dette senere?

–…

–Flere spørsmål? Ja, Thea.

Vi forlater gudstjenesten på Flisa i det Thea Cecilie Milde (12) spør presten om alt det som står i Bibelen er sant. Og det er ikke så enkelt for en ung, nyansatt prest å forklare Thea hva et historisk-kritisk bibelsyn er og samtidig ha et halvt øye på klokka.

Men kanskje er det verdt det allikevel, om luthersk-protestantiske gudstjenesten skal overleve noen år til?