TERRORMÅL? De siste års terrorhandlinger taler for mer tilstedeværelse fra politiet, for eksempel i og rundt 17. maitoget, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra fjorårets fering på Karl Johan i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TERRORMÅL? De siste års terrorhandlinger taler for mer tilstedeværelse fra politiet, for eksempel i og rundt 17. maitoget, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra fjorårets fering på Karl Johan i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Debatt: Terrorfrykt

Er det trygt å sende barna våre i 17. mai-toget i år?

Man trenger ikke være spesielt paranoid eller ekspert for å fatte at 17. mai er et fristende mål for den uten ryggrad eller ære.

Meninger

Dette skrives 9. april, 77 år etter at Norge ble tatt på senga. Den gang av en tysk invasjonsmakt. Den gang marsjerte tyske tropper på Karl Johan. «Aldri mer...» er det blitt sagt, men jeg er ikke lenger så sikker.

FORFATTER: Steffen R.M. Sørum. 
FORFATTER: Steffen R.M. Sørum.  Vis mer

Ikke at jeg ligger våken om natta og frykter okkupasjon. Men jeg tenker på andre marsjerende bein oppover Karl Johan. Barnetoget. Elefanten i rommet. De fleste foreldre har sikkert tenkt tanken. Hva om noe skjer? Derfor syns jeg det er på sin plass å få en trygging fra dem som har ansvaret.

I mars var det en høring om nasjonal terrorsikring av viktige bygg og anlegg. Man var langt i fra i mål. Det ville ta lengre tid å etablere kompetanse, og sikringen var mer omfattende og kostnadskrevende enn forutsatt. Når beredskapsplanene står til stryk, er det grobunn for bekymring.

PST erklærte nylig en to-månedersperiode med økt terrorfare. Hva betyr det? Er det trygt å sende barna våre i 17. mai-toget i år?

Nå kan det hende at ledere i landets aviser kommer til å skrive flammende innlegg om at vi ikke skal la oss skremme. At terroristene vinner hvis vi dropper nasjonalfeiringen. Men jeg vil ikke at barna våre skal bli skyteskiver for en gjeng tapere av prinsipielle grunner. En av foreldrenes viktigste oppgaver er å trygge barna og beskytte dem mot farer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er vanligvis ikke engstelig. Jeg trekker på smilebåndet av dem som ikke lar barna gå fritt i byen frykt for bomber. Eller dem som setter hjelm på hodet så raskt barna deres ser en sparkesykkel. Jeg vet at det går ei grense mellom overdrevet bekymring og velbegrunnet frykt, og at vi ikke kan garantere noe som helst.

Slik jeg har oppfattet sikkerheten de seneste år, er barnetoget i Karl Johan en bowlingbane for terrorister å regne. Man trenger ikke være spesielt paranoid eller ekspert for å fatte at 17. mai er et fristende mål for den uten ryggrad eller ære.

Jeg skjønner at det må finnes planer som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan deles med det offentlige. Likevel mener jeg at de siste års terrorhandlinger taler for mer tilstedeværelse. Burde ikke tverrgater til toget sperres med steinblokker, for eksempel? Dette er noe jeg har tenkt på en stund. I 2011 skrev jeg på en roman om en fiktiv terrorkatastrofe i Oslo, ment som sci-fi. Etter Breiviks feige angrep, skrinla jeg prosjektet. De skrekkscenariene jeg jobbet med da, frykter jeg, med mange andre, kan bli en realitet.

Jeg tror ikke verden vil oss vondt. Barn er også åpne og tolerante. De har en medfødt rettferdighetstrang og ønsker å hjelpe verden rundt seg og de tror på det gode.

Barna skal ikke dynkes i frykt, hat og vold. Jeg håper Erna Solberg og Justisdepartementet har en plan. Det hadde ikke skadet om de fortalte oss noe om den.