GAMMELT BILDE: Skaper det forvirring når en sak om norske soldater i Syria
illustreres med bilde fra Afghanistan? Dette ti år gamle bildet av norske soldater i ISAF-styrken i Afghanistan ble brukt som illustrasjon i en fronthenvisning på DB.no 23. mai i år. «Et godt eksempel på den etiske gråsonen vi ønsker å belyse», skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun / 

Forsvaret / NTB Scanpix
GAMMELT BILDE: Skaper det forvirring når en sak om norske soldater i Syria illustreres med bilde fra Afghanistan? Dette ti år gamle bildet av norske soldater i ISAF-styrken i Afghanistan ble brukt som illustrasjon i en fronthenvisning på DB.no 23. mai i år. «Et godt eksempel på den etiske gråsonen vi ønsker å belyse», skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Medier

Er det uetisk å bruke gamle bilder?

Ubevisst feil bildebruk kan gi et helt annet budskap enn skreven tekst og dermed forvirre lesere.

Meninger

Vårt anliggende med å skrive denne kronikken, basert på Henrik Omtvedt Jenssens bachelor-oppgave, er å få en debatt om ubevisst og tvilsom bildebruk i reportasjer om krig og sikkerhetspolitikk.

Siden det visuelle påvirker lesere emosjonelt er det viktig at det er samsvar mellom en skreven tekst og bildet som ledsager saken. Ubevisst feil bildebruk kan gi et helt annet budskap enn skreven tekst og dermed forvirre lesere. Ofte kan det være mangel på tilgjengelige bilder i en ny konflikt og fristelsen er stor for å bruke arkivbilder.

Henrik Omtvedt Jenssen Vis mer
Rune Ottoson Vis mer

Vi ser ofte journalister bruker irrelevante og til tider direkte misvisende bilder. Eksempler er bilder i artikler hvor soldater framstilles med våpen og kjøretøy som ikke har vært i bruk på mange år. Eller når bilder av soldater fra «feil» krig brukes til å illustrere en artikkel om en annen konflikt. For å illustrere en artikkel ser vi altfor ofte et bilde av norske soldater, gjerne uten, eller med irrelevant bildetekst. Troverdigheten til artiklene forsvinner når bildetekster ikke er utstyrt med relevant informasjon.

Å merke tydelig at bildet er arkivfoto kunne ha reddet noe av troverdigheten. En bevisst leser vil se at bildet gir feil inntrykk av tilstedeværelse. Dette kan skje på desken i en stresset situasjon rett før publisering. Vi ser også en utstrakt bruk av bilder fra Forsvarets mediesenter uten kildehenvisning, ofte bare merket som Scanpix – enten fordi byline har blitt forkortet eller navn på fotograf er blitt borte etter flere gangers bruk. Ofte ser vi at Forsvaret heller ikke krediteres og at bildene derfor kan framstå som egenproduserte – en vanlig feil ved bruk av forsidebilder.

Det springende punktet er Vær Varsom – plakatens punkt 4.10, som lyder: Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Relevant er også punkt 4.12, som krever aktsomhet ved bildebruk på linje med skreven tekst. Et søk i PFU-arkivet viser at det i alt forekommer bare 34 saker som er klaget inn på dette punktet. Av disse er det særlig en sak som er relevant for vårt saksområde. PFU felte Drammens Tidende (DT) i 2003 for bruk av et bilde av et tidligere høytstående medlem av Taliban-regimet i Afghanistan, nå bosatt i avisens nedslagsfelt, som kunne være en mulig årsak til terrortrusler mot Norge.

DT innrømmet at bildet burde vært merket som arkivbilder. I kjennelsen heter det: «Bildet viste klageren i en smilende og hyggelig situasjon, mens konteksten framstår som det helt motsatte. Etter utvalgets mening er ikke dette i tråd med intensjonene som ligger til grunn for punkt 4.10». For å belyse vårt poeng vil vi som case bruke et bilde som Dagbladet publiserte i en sak om norsk militær deltakelse i Syria 23. mai i år. Dagbladet er antakelig verken verre eller bedre enn andre medier på dette området. Det er omstridt at norske soldater fungerer som støttespiller for opprørsgrupper som kjemper militært i Syria mot viljen til Assad-regimet, som Norge anerkjenner. Dagbladet.no publiserte den 23. mai 2017 en sak med opprinnelse fra NTB. Det er en forsidehenvisning på nettutgaven DB.no til en nyhetssak som er det interessante. Dette er et godt eksempel på den etiske gråsonen vi ønsker å belyse.

Følgende etiske vurderinger burde vært diskutert før publisering:

Bildet er gammelt (fra 2007, altså ti år gammelt).

Soldatene er i Afghanistan, ikke i Syria.

Det er konvensjonelle soldater, ikke spesialsoldater som det refereres til i teksten.

Det er ikke byline, men det skulle stått: Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret / NTB Scanpix

Det er ingen bildetekst til bildet, og det kommer heller ikke opp noe informasjon når du holder over bildet med musepekeren.

Det opplyses ikke at det er et arkivfoto, og heller ikke at det er Forsvaret som har tatt bildet.

Opplysningene som selve saken bygger på kommer fra et regimetro syrisk medium som kan sees på som president Assads talerør/propagandakanal. Dette forholdet omtales først et stykke ned i selve teksten, så mange lesere vil ikke få med seg dette.

Bildet forsvinner når du klikker deg inn i selve saken.

At det er så mange problematiske sider ved bruk av dette bildet vekker mistanke om at det ikke er rutinemessige etiske vurderinger av bildebruk på desken. Vi våger denne påstanden fordi vi har sett mange liknende eksempler fra andre medier. Samlet sett medfører denne bildebruken antakelig en slagside i retning Forsvarets mediestrategi som gjennom den praksisen vi har beskrevet får kontroll på den visuelle presentasjonen av norske soldater på utenlandsoppdrag.

Mange journalister dekker utenlandsoppdrag fra Forsvarets presseturer, der regien er fastlagt. Kanskje vi kunne fått mer nødvendig kritisk journalistikk fra norske utenlands-operasjoner dersom norske mediebedrifter hadde prioritert egen fotojournalistikk framfor ukritisk gjenbruk av Forsvarets egne bilder og billedbyråer. Norske redaksjoner kan med fordel oppdatere sine bilder av norske soldater i utenlandsoppdrag.

Når norske mediebedrifter ofte skjuler opphavet til bildene, er det brudd på god presseskikk. Det er viktig å styrke en troverdig journalistikk i den pågående kampen mot IS. Mediebruk og påvirknings- operasjoner er en stor del av den moderne krigføringen når det kommer til konvensjonell krig, men også såkalt hybridkrigføring. Dette ser vi med tydelighet i hvordan IS, Al Qaida og ikke minst Taliban har operert og vunnet fram med sin meget gode, målrettede informasjonskrig. Så vår oppfordring til norske redaksjoner er: Skjerp dere!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook