MOTSTRID: Bilder som dette er ikke uvanlige i en moderne tenåringhverdag. Det står i sterk kontrast til en streng lovbokstav og offentlig moral. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet
MOTSTRID: Bilder som dette er ikke uvanlige i en moderne tenåringhverdag. Det står i sterk kontrast til en streng lovbokstav og offentlig moral. Foto: Lars Myhren Holand / DagbladetVis mer

Er det velmenende å gi ungdom råd om analsex og musebarberingsmote?

Aktuell ungdomslitteratur sender splittede signaler.

KOMMENTAR: Forhold mellom voksne menn og barn har den siste tida vært sterkt til stede i mediebildet. Saken mot ordføreren i Vågå blir diskutert høyt og lavt, både på folkemunne og i offentlige fora. I forrige uke ble en rektor dømt for seksuell omgang med en 14 år gammel elev, etter at hun hadde tatt opp samleiene på video, av frykt for ikke å bli trodd.

I kjernen av disse tragiske sakene - der påstand står mot påstand - opplever man i visse kommentarer en mistenksom holdning: Hvor uskyldsren er nå egentlig en fjortis?

Vladimir Nabokov`s forlokkende Lolita er blitt billedliggjøringen på den betente tematikken. Lolita vrir hodet rundt på den halvgamle hovedpersonen i romanen som bærer hennes navn. Hun blir ikke synlig traumatisert av det betente forholdet. Hovedpersonen derimot, martres.

NOEN TYPISK LOLITA er ikke fjorten år gamle Aurora i Linn T. Sunnes ungdomsroman «Lille ekorn», som denne uka ble Bragepris-nominert i åpen klasse. Aurora er en skoleflink, ujålete og sunn håndballjente. Håndballtreneren er venninnens kjempegreie far, hvis oppmuntrende blikk og sms-er lett kan tolkes som noe mer enn bare beundring for hennes håndballprestasjoner. Det gjør Sara, og forelsker seg.

Nå er ikke betent seksualitet og overgrep et ukjent tema i samtidens barne- og ungdomslitteratur. Tvert om - det fins mange eksempler. Men stort sett er forholdet mellom den snille og slemme åpenbart. Det er det tilsynelatende ikke hos Sunne. Fjortenåringen har ingen følelse av overgrep. Hun er bare forelsket, og svarer på de tvetydige sms-ene med å sende bilde av seg selv. Naken. Mora kommer over mobilen. Rettsaken settes i gang.

LOVEN ER KLINKENDE klar. Den seksuelle lavalder er seksten år. Like klare er ikke alltid samfunnets signaler. Gjennom den mediale offentlighet, reklame, moter etc. seksualiseres småjenter ned i barnehagealder. En velkjent tematikk som er gjennomproblematisert i offentligheten. I romaner skrevet for barn og unge, som er ment å ha en oppdragende effekt, levnes det sjelden tvil om hva som er rett og galt. Heller ikke i «Lille ekorn» skal det vise seg. Den har en overraskende snedig avslutning, som ikke levner tvil om skyld og uskyld.

MEN HVA MED de mange faktabøkene for barn og unge? Også de er skrevet med et oppdragende mål. I «Juntafil. Sånn ca. alt om sex og kjærlighet» (2011) og «Fjortis» (2011) gis kjekk og grei informasjon om analsex, oralsex, puleforelskelser, one night stands og musebarberingsmoter.

Alt skrevet ut fra den velmenende idé om at fri seksualitet gir frie mennesker. Og at kunnskap gir trygghet og selvtillit.

Målgruppen er barn fra tolv år og oppover. Det er ganske selsomt med tanke på at den seksuelle lavalder er seksten år, og at det etter loven er forbudt å bedrive det disse barna oppfordres til å utforske. Det må kjennes forvirrende i en ellers komplisert tenåringshverdag. Og her er i hvert fall skyldspørsmålet klinkende klart.

Her er fjortisene - og kanskje også noen av de halvgamle mennene - ofre for et samfunn med påfallenede splittede signaler.