KOMMENTARER

Er det verdens vakreste julesang?

Her er historien om «O helga natt». 

JULESTEMNING: Johan Jonatan «Jussi» Björling spilte inn «O helga natt» i februar 1959. Foto: Scanpix
JULESTEMNING: Johan Jonatan «Jussi» Björling spilte inn «O helga natt» i februar 1959. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var en av de sterkeste scenene på tv i år. Da Isak og Even i «Skam» endelig fant sammen igjen, til tonene av en sart «O helga natt», sunget av Nils Bech.

Det er ikke rart regissør Julie Andem valgte akkurat «O helga natt». Det er tross alt verdens fineste julesang. I hvert fall ifølge P4s lyttere, som kåret den til «tidenes julesang» i 2008.

Men da i Jussi Björlings versjon.

Selvfølgelig.

«O helga natt», eller «Cantique de noël», som er sangens opprinnelige tittel, ble skrevet rett før jul i 1847. Franskmannen Adolphe Adam var en anerkjent operakomponist. Teksten fikk han av Placide Cappeau, en enarmet vinhandler og poet. Cappeau hadde skrevet diktet på oppdrag fra presten i hjembyen Roquemaure, som ville innvie det nye kirkeorgelet med poesi. Cappeau, som ikke var spesielt religiøs, lot seg inspirere av Jesu fødsel slik den er beskrevet i Lukasevangeliet. Da Adolphe Adam fikk tonesatt diktet ble den en umiddelbar hit.

Kirken omfavnet den.

Folket også.

For teksten til «O helga natt» har ikke bare religiøse, men også politiske undertoner. Adolphe Adam omtalte sangen som «la Marseillaise religieuse», den religiøse marseillaisen, på grunn av dens ideer om frihet, likhet og brorskap. I essayet «Uppropets julsång», publisert i Jussi Björlingsällskapets medlemsblad i 2009, sammenlikner den svenske journalisten Ulrika Knutson sangen med «Internasjonalen». Den handler om frelseren, men også om folket, skriver hun.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer