JULESTEMNING: Johan Jonatan «Jussi» Björling spilte inn «O helga natt» i februar 1959. Foto: Scanpix
JULESTEMNING: Johan Jonatan «Jussi» Björling spilte inn «O helga natt» i februar 1959. Foto: ScanpixVis mer

Er det verdens vakreste julesang?

Her er historien om «O helga natt». 

Kommentar

Det var en av de sterkeste scenene på tv i år. Da Isak og Even i «Skam» endelig fant sammen igjen, til tonene av en sart «O helga natt», sunget av Nils Bech.

Det er ikke rart regissør Julie Andem valgte akkurat «O helga natt». Det er tross alt verdens fineste julesang. I hvert fall ifølge P4s lyttere, som kåret den til «tidenes julesang» i 2008.

Men da i Jussi Björlings versjon.

Selvfølgelig.

«O helga natt», eller «Cantique de noël», som er sangens opprinnelige tittel, ble skrevet rett før jul i 1847. Franskmannen Adolphe Adam var en anerkjent operakomponist. Teksten fikk han av Placide Cappeau, en enarmet vinhandler og poet. Cappeau hadde skrevet diktet på oppdrag fra presten i hjembyen Roquemaure, som ville innvie det nye kirkeorgelet med poesi. Cappeau, som ikke var spesielt religiøs, lot seg inspirere av Jesu fødsel slik den er beskrevet i Lukasevangeliet. Da Adolphe Adam fikk tonesatt diktet ble den en umiddelbar hit.

Kirken omfavnet den.

Folket også.

For teksten til «O helga natt» har ikke bare religiøse, men også politiske undertoner. Adolphe Adam omtalte sangen som «la Marseillaise religieuse», den religiøse marseillaisen, på grunn av dens ideer om frihet, likhet og brorskap. I essayet «Uppropets julsång», publisert i Jussi Björlingsällskapets medlemsblad i 2009, sammenlikner den svenske journalisten Ulrika Knutson sangen med «Internasjonalen». Den handler om frelseren, men også om folket, skriver hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Cappeau valgte å bli enda tydeligere samfunnskritisk, til og med sosialistisk, fikk kirken nok. En av biskopene fordømte sangen for «dens mangel på musikalsk smak og totale fravær av religiøs ånd».

Heldigvis hjelper det sjelden å sensurere vakker musikk.

Da julesangen ble oversatt til engelsk i 1855 tonet John S. Dwight opp det politiske budskapet. Dwight fikk sangen til å blant annet handle om det amerikanske slaveriet: «Chains shall he break for the slave is our brother»!

Men da julesangen ble oversatt til svensk i 1889, til «O helga natt», sto det religiøse i hovedfokus igjen.

Jussi Björling var 48 år gammel da han spilte den inn i 1959.

Han var syk.

Kjent for sitt skyhøye alkoholforbruk, skal han bare noen dager før innspillingen ha vært innlagt med hjerteproblemer.

Ett og et halv år senere var han død.

Det er 56 år siden. Hundrevis av julelåter har blitt gitt ut siden den gang. I Norge skaper «Deilig er jorden» debatt hvert år. I toppen av Spotify-lista ligger Mariah Careys «All I want for Christmas is you», Maria Menas «Home for Christmas» og Kurt Nilsen med «Himmel på jord».

Sikkert ålreite låter alle sammen.

Men i kveld, når klokka slår fem og roen senker seg i huset, da er det bare én julesang som gjelder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook