HVA SKADER MEST? Vår rapport eller, UNEs avvisning av kritikk? spør artikkelforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon for forsvunne asylbarn.
HVA SKADER MEST? Vår rapport eller, UNEs avvisning av kritikk? spør artikkelforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon for forsvunne asylbarn.Vis mer

Er det vi som svekker tilliten?

Det er foruroligende at UNE ikke er opptatt av de enkeltskjebner vi har dokumentert, og istedet mener alt er i orden.

Meninger

18. august har UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes en kronikk i Dagbladet om klagebehandling av asylsaker. Et hovedbudskap er at kritikken mot UNE kan skape utrygghet og svekke asylsøkernes tillit til myndighetene. Av sammenhengen fremgår det at det er Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe som er årsaken til UNE-direktørens bekymring.

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe ble etablert av, og har vært ledet av, advokatene Arild Humlen (leder) og undertegnede (nestleder). Den 26. juni 2014 ble rapporten om gruppens virksomhet i perioden 2007-2014 fremlagt. Rapporten kan lastes ned fra Advokatforeningens hjemmeside.

Det er vanskelig å se hvilke konkrete ankepunkter UNE-direktøren har mot aksjons- og prosedyregruppen. Det synes å dreie seg om to forhold; aksjons- og prosedyregruppen har et for spinkelt erfaringsmateriale å bygge på og avgjørelser i enkeltsaker sier ikke noe om kvaliteten av UNE som klageorgan.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Når det gjelder det påståtte spinkle erfaringsmaterialet, skriver UNE-direktøren at UNE har fått medhold i 21 saker og prosedyregruppen 15 saker av de saker som er anlagt i tidsrommet 2007-2014. Deretter heter det: «På bakgrunn av disse 15 sakene, og omtrent 1700 saker som gruppa leste igjennom for å velge ut saker for domstolsbehandling, har prosedyregruppa fremsatt sterke påstander om rettssikkerheten i klagesaksbehandlingen.»

UNE-direktøren unnlater imidlertid å nevne de 23 sakene aksjons- og prosedyregruppen har fått medhold i ved omgjøring, etter at søksmålsvarsel er sendt eller stevning uttatt. Det dreier seg her om saker hvor klienten tidligere gjentatte ganger forgjeves har søkt om omgjøring. Det er eksempler på at omgjøring er foretatt rett før en berammet hovedforhandling, eller rett før ankeforhandling i lagmannsretten, etter at staten har tapt i tingretten. Det mest ekstreme eksemplet er omgjøring vedtatt etter sak har vært prosedert i tingretten, men før dom var avsagt.

Aksjons- og prosedyregruppen er ikke enige i at det erfaringsmaterialet som dokumenteres er for «spinkelt»og derved uinteressant for drøftelsen av om UNE i sin klagebehandling tilbyr den rettssikerhet som opprinnelig var forespeilet for det «domstolslignende organ» UNE.

Samtlige saker aksjons- og prosedyregruppen har behandlet er beskrevet i vedlegg 6 til rapporten

Når det hevdes at aksjons- og prosedyregruppens materiale er «for spinkelt», er det grunn til å spørre UNE direktøren hvor omfattende materialet skal være for at UNE finner grunn til å forholde seg til det. Tidligere har UNE avfeiet kritikk med at den er «for generell» eller «for lite konkret». De forsvarsargumentene kan man ikke bruke overfor aksjons- og prosedyregruppen.

Det er foruroligende at UNE ikke er opptatt av de enkeltskjebner aksjons- og prosedyregruppen har dokumentert, og som uten inngripen fra aksjons- og prosedyregruppen uberettiget ville blitt sendt tilbake til sitt hjemland. Det blir enda mer foruroligende når UNE-direktøren forsikrer om at «Asylsøkere får en grundig og rettssikker behandling av sine saker i UNE»

UNE-direktørens kritikk gir grunn til å konkretisere nærmere sentrale forhold som aksjons- og prosedyregruppen har påpekt.

Utstrakt bruk av nemndleder alene, uten adgang for klager til å forklare seg. Dette skjer i strid med utlendingsloven og utlendingsforskriften hvor det kreves at saken «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» for at nemndleder alene kan avgjøre saken (utlendingsloven § 78 tredje ledd). I tillegg er det lovens hovedregel at asylsaker som hovedregel skal behandles i nemndmøte med adgang til personlig fremmøte.(Utlendingsloven §78 femte ledd, jf. Utlendingsforskriften § 16-12 annet ledd) UNEs egen statistikk viser at i 2013 var andelen av asylsaker som ble behandlet i nemnd kun 4,5 prosent. Dette er omtrent på nivå med tidligere år.

Forvaltningslovens regler om innsyn og utalerett (forvaltningslovens §§17 og 18) blir systematisk tilsidesatt. I evalueringen i 2003 ble det rettet kritikk mot nemndas praktisering av disse bestemmelsene. Det ble blant annetvist til at UNE tilbakeholdt landinformasjon samt at det ikke ble gitt reell adgang til kontradiksjon hva gjelder de merknader som sekretariatet har utarbeidet i forkant av nemndmøtet. Evalueringsutvalget konkluderte med at det var «tvingende nødvendig» at UNE la om sin praksis når det gjaldt partsinnsyn og uttalerett.

Slik omlegging har ikke skjedd, selv om UNE har hatt både sterk oppfordring til, og mulighet for å gjennomføre påkrevde endringer. De detaljerte regler for saksbehandlingen i nemnd er gitt ved Interne Retningslinjer (IR) av 14.09.06, sist oppdatert 05.02.2013. Ingen av de feil som evalueringen i 2003 påviste, er korrigert. Særlig betenkelig er det at man fortsatt har opprettholdt muligheten for «ettermøte» eller kommunikasjon mellom nemnda og saksbehandler og/eller landrådgiver. Dette skjer etter at nemndmøte er hevet. Klient/advokat er da ikke til stede og blir ikke informert om det som er sagt. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det avgjørende grunnlag for nemndas vedtak etableres her.

Selv ikke Klagesaksutvalgets forslag i NOU 2010:12 om blant annet at klager og advokat skal kunne være tilstede i de deler av møtet hvor saksbehandler og landrådgiver oppsummerer og svarer på spørsmål, har UNE fulgt opp.

Leserne får selv spørre seg hva som gir størst utrygghet for asylsøkerne og svekker deres tillit til norske myndigheter, Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppes arbeid for asylsøkere og bekreftelse av eksisterende systemsvikt eller UNEs avvisning av kritikk og erklæring om at «Asylsøkere får en grundig og rettssikker behandling av sine saker i UNE».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook