LIVREDDERE: Yasmine Bleeth, David Hasselhoff, Pamela Anderson og Jeremy Jackson har underholdt mange tv-seere gjennom årene. Foto: Fremantle Media/Viasat
LIVREDDERE: Yasmine Bleeth, David Hasselhoff, Pamela Anderson og Jeremy Jackson har underholdt mange tv-seere gjennom årene. Foto: Fremantle Media/ViasatVis mer

Er dette den beste tv-serien gjennom tidene?

Gi din stemme i Dagbladets store sommerkåring!

||| Gullars og Dale Cooper. Pamela Anderson og Ingrid Espelid Hovig.

«Norge Rundt», «Hotel Cæsar», «Fleksnes», «Seinfeld», «Halvsju», «Team Antonsen», «Big Brother» og «Fjernsynsteatret».

Av de utallige tv-programmene som blir vist i Norge hvert år, er det noen vi husker bedre enn andre. Som setter dype kulturelle spor etter seg, og blir en del av vår kollektive bevissthet.

20. august er det 50 år siden Kong Olav åpnet fjernsynet i Norge. I sommer vil en Dagbladet-jury derfor kåre de beste programmene og største tv-øyeblikkene gjennom tidene.

Samtidig vil vi nå ha din stemme i kåringen av Dagbladet-lesernes favoritter.

«Seinfeld» mot «Simpsons»
Fordelt på åtte kategorier har Dagbladet plukket ut noen av de beste, viktigste og mest innflytelsesrike programmene som er sendt siden 1960.

I avstemningsboksen til høyre kan du stemme fram din favoritt i kategorien for utenlandske tv-serier - og også klikke deg videre til avstemningssidene på se.no.

Her kan du stemme fram yndlingsprogrammene dine innen alt fra barne-tv til dramaserier, reality og underholdning.

Enkelt? Ikke nødvendigvis.

For er egentlig «Seinfeld» bedre enn «The Simpsons»?

Kan «Hedda Gabler» fra 1975 måle seg med «Himmelblå»?

Er «Portveien 2» på høyde med «Jul i Skomakergata»?

Og hvilket av Harald Eia og Bård Tufte Johansens humorprogrammer er egentlig det morsomste?

Tv ved et veiskille
Uansett hva du kommer fram til, er ett faktum helt sikkert: Lite har preget samfunnet så mye som tv de seineste 50 åra.

- Tv er det mediet som sterkest definerer hva som er felles for oss alle. Vi har en felles historie som bare kan forstås gjennom tv-bilder av hendelser som fotball-VM og murens fall. Når jeg snakker med folk, er det utrolig hvor mye de husker av det de har sett på tv, og som de har lyst til å prate om, sier professor i medievitenskap, Trine Syvertsen, ved Universitetet i Oslo.

50 år etter at fjernsynet ble åpnet i Norge, er det også en annen grunn til å oppsummere dets betydning, mener Syvertsen. For tv-mediet står nå ved et dramatisk veiskille.

- Tv-alderen der fjernsynet samlet familien i stua og hele folket foran skjermen er på hell. Med ny teknologi er tv-seingen er blitt mer individualisert og tv-bransjen mer privatisert.

Likevel er tv fortsatt den fritidsaktiviteten vi bruker mest tid på. I USA bruker folk halvparten av tiden sin på tv, i Europa bruker vi en tredjedel.

- De største tv-øyeblikkene vil nok også samle oss i framtiden. Bilder fra fotball-VM vil du fortsatt kunne snakke om med folk fra hele verden. Samtidig vil vi nok se en økt individualisering for tv-programmer som er store nasjonalt, men ikke globalt. Det kan bli spennende å se hvilke konsekvenser det får for konsepter som «Dagsrevyen» og «Skavlan».