Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Det store fiskeranet:

Er dette en truet art?

Ser vi nå begynnelsen på slutten for den norske fiskeren?

SISTE FISKER: Her ser man klisjebildet av den norske fiskeren fra da utgjorde mer enn 130 000 mennesker. I dag er det 11 000 igjen. Og på land så er det flere og flere utlendinger som sløyer fisken. Foto: NTB SCANPIX/AFTENPOSTEN
SISTE FISKER: Her ser man klisjebildet av den norske fiskeren fra da utgjorde mer enn 130 000 mennesker. I dag er det 11 000 igjen. Og på land så er det flere og flere utlendinger som sløyer fisken. Foto: NTB SCANPIX/AFTENPOSTEN Vis mer
Kommentar

Det pågår en årelating av Finnmark.

Landsdelen blir tappet for mennesker (393 færre i fjor), fiskekvoter og penger i et raskt tempo.

Det fødes færre barn (46 prosent færre enn i 1995) og lokale politikere mister mer og mer makt, sist gjennom fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark.

KONTRASTENE ER STORE til Østlandet som sist år økte med 28 000 innbyggere, og hvor man diskuterer å bygge verdens største sjømatterminal i innlandsområdet Gardermoen.

Allerede nå flyr det privateide kinesiske flyselskapet Hainan Airlines fra Gardermoen tre ganger i uka med nærmere 13 tonn laks om bord.

Det viser hvor verdiene og pengene befinner seg. Og hvor de skal. I Kirkenes har man nylig skrinlagt planer for ny havn og jernbaneutbygging, og Kirkenes-ordfører Rune Rafaelsen reiser nå heller til Kina enn Oslo for å be om hjelp til å realisere planene.

DETTE SKJER SAMTIDIG som andelen fiskere har blitt dramatisk færre, fra cirka 130 000 rett etter andre verdenskrig til 11 000 i dag.

Fiskeforedlingen skjer også i stadig større grad i utlandet. I 2018 ble 72 prosent av all norsk sjømat ikke videreforedlet av norsk industri, men sendt rett til fiskeindustrien i Asia, Europa og USA.

Nå skal regjeringen sikre flere «helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien». Middelet er den nye kvotemeldingen: «Et kvotesystem for økt verdiskaping».

Målet er helt klart: Politikken skal bidra til sysselsetting og bosetting langs kysten. Og verktøyet de skal bruke er å forandre kvotesystemet.

FLERE ADVARER nå om at regjeringens politikk vil føre til det motsatte: færre arbeidsplasser, ytterligere sentralisering, og privatisering av de felles fiskeriressursene. Dette skjer samtidig som Riksrevisjonen har varslet at de skal granske hele fiskerifeltet.

Overfor Dagsavisen bekreftet Riksrevisjonen at dette skjer på bakgrunn av «utrolig mange tips fra interessenter og interessegrupper».

«Veldig mange har synspunkter på forholdet mellom lønnsomhet i næringen og hensynet til sysselsetting og bosetning. Mange mener det er lagt for stor vekt på lønnsomhet», sa ekspedisjonssjef Therese Johnsen til Dagsavisen juni i fjor.

Onsdag gikk 27 ordfører fra Sør-Varanger til Lofoten ut og krevde at regjeringen utsetter kvotemeldingen til Riksrevisjon er ferdig med sin rapport i mai. Det er et råd regjeringen bør følge.

Men mens alle diskuterer kvoter og lengde på fiskefartøy, så er det en ting ingen diskuterer: Hvem skal fylle jobbene?

I EN REPORTASJESERIE sist år fra Einar Haakaas (og til dels undertegnede) i Dagbladet avdekket vi hvordan østeuropeere ble misbrukt i fiskeriindustrien.

De ble underbetalt, truet og utsatt for livsfarlige arbeidsforhold. Noen fikk timelønn helt ned til 21 kroner.

Er det slike arbeidsforhold som skal bære framtiden til kystsamfunnene?

I regjeringens planer er ikke utenlandske arbeidere nevnt en eneste gang.

I Sjømat Norge sitt høringssvar til den foreslåtte havbruksskatten, skriver de at 66 000 mennesker er sysselsatt i sjømatnæringen i dag.

Dette tallet kan øke til over 100 000 personer innen 2030 «dersom sjømatnæringen gis rette rammevilkår», skriver de. (Les: slippe å betale mer skatt til fellesskapet).

MEN TALLENE sjømatnæringen baserer seg på, sier ingenting om hvem som skal få jobbene. Hvor de kommer fra eller hvor jobbene befinner seg geografisk. Det bekrefter SINTEF som står bak rapporten.

Men det gjør en Nofima-rapport fra 2017. Der kommer det fram at i 2017 utgjorde mer enn halvparten av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien i 2017 utenlandsk arbeidskraft. I 2003 var tilsvarende tall 12 prosent.

Men når jeg snakker med seniorforsker Edgar Henriksen så kan han avsløre at antallet utenlandske arbeidskraft er langt større.

«Anslaget er basert på tall fra høsten da det er lavsesong. Hvis man i stedet legger tall fra høysesongen på vinteren til grunn, så utgjør andelen utenlandsk arbeidskraft grovt regnet 65 til 70 prosent».

Og blant de 66 000 arbeidsplassene SINTEF legger til grunn, så utgjør mer enn halvparten jobber i servicenæringen. Og lite tyder på at det kommer til å bli finnmarkingene, sier Henriksen.

«Disse jobbene befinner seg primært i Ålesund, Tromsø, Stavanger og Oslo», sier Henriksen.

ANDELEN NORDMENN i fiskebåtene har også falt de siste årene. Allerede er det lempet på deltakerlovens bestemmelser om at halvparten av mannskapet må være nordmenn.

Og det er stort press på å slippe til flere utlendinger - både som eiere og som mannskap.

Norsk fiskeripolitikk har alltid vært basert på norsk bosetning og norsk tilstedeværelse.

Men østeuropeere på slavelønn og norske eks-fiskere på Nav kan ikke være framtiden for norske kystsamfunn.

HVIS MAN FLYR melkeruten med Widerøe om vinteren til kortbanene langs finnmarkskysten, til steder som Lakselv, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø så er det vanskelig å intuitivt forstå hvorfor folk bosatte seg der for tusenvis av år siden.

På den ene siden slår Barentshavet iskaldt inn, på den andre siden er det blankpolerte mørke klippeformasjoner.

Her er det langt til det flate, frodige landskapet man finner i Oslofjorden, med myke solfylte svaberg og frodige åkre.

Men det er nettopp den blå åkeren som ga folk rikdom her i området. I forrige uke snakket jeg med 87 år gamle Ottar Brox, som helt siden 60-tallet har slåss for at fiskeressursene skal forbli en del av fiskeallmenningene.

EN KAMP han har tapt gjentatte ganger.

«Vi regnet ut en gang at fiskebestanden utenfor Finnmarkskysten utgjorde en like stor rikdom i proteiner som om hver enkelt finnmarksfamilie hadde 77 kveg hver», fortalte han meg da.

Det er med stor sorg han nå ser 800 år gamle fiskeallmenninger bli avviklet på under et par tiår.

«Dette er historien om re-koloniseringen av Finnmark», sa han.

Hele Norges coronakart