Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Er dette framtidas kino?

Du bestemmer hvordan filmen utvikler seg. Se video!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Du har kanskje spart i lang tid for å få råd til det siste innen flatskjerm og surroundlyd. Nå kan det snart bli på tide å fylle sparebøssa igjen.

Forskere ved Centre for Interactive Research ved University of New South Wales eksperimenterer nemlig med det de tror er framtidas måte å se film og tv på. Og det vil - mildt sagt - bli en revolusjon i forhold til måten vi konsumerer levende bilder på i dag.

- Slik kommer den cinematiske opplevelsen til å bli i framtida. En av visjonene er at du kan lage din egen film mens den avspilles, sier professor Jeffrey Shaw til nyhetsbyrået Reuters.

Gigantisk skjerm

Det australske prosjektet er kalt T-Visionarium II. 24 000 videosnutter beveger seg rundt på en 120 kvadratmeters skjerm, og brukerne kan selv sette dem sammen som de ønsker.

Man bruker en konsoll for å kontrollere bildene på en 360-graders skjerm, som omringer seeren.

Det høres kanskje ut som et slitsomt konsept, men Jeffrey Shaw mener dette definitivt er framtida.

- Man vil få de teknologiske hjempemidlene på plass. Datamaskiner og projektorer som vil gi deg muligheten til å behandle bildene som flommer inn, omstrukturere dem og konstruere ditt eget innhold ut av råmaterialet, sier han.

image: Er dette framtidas kino?

Forskerne innrømmer overfor Reuters at teknologien, som er en del av et større prosjekt kalt iCinema, er på prøvestadiet. Først og fremst ønsker de å utvikle et forsknings- og undervisningsmiljø som ser på mulighetene for interaktivitet i framtida.

- Ambisjonene våre handler om kultur i bred forstand, og livskvalitet. Vi er ikke teknologifetisjister, det er ikke det dette handler om i det hele tatt.

Interaktiv film

Filmen «Kino-automat» av den tsjekkoslovakiske regissøren Raduz Cincera er ofte regnet som den første interaktive filmen. Siden har forsøkene med å lage denne filmer vært mange, og spillindustrien har ofte vært blant de mest ivrige etter å lage underholdning der seeren selv bestemmer handlingen.

Forskerne ved University of New South Wales har også laget sin egen film, «Eavesdropping», der seeren selv kan bestemme hvilken av dialogene de ønsker å fokusere på.

Systemet vil deretter forsøke å forstå hva seeren ønsker, og karakterene og historien utvikler seg ut fra valgene mottakeren allerede har foretatt.

Bakmennene bak T-Visionarium II anslår at teknologien allerede nå er mulig å sette opp hjemme - i hvert fall hvis du har snaue 350 000 kroner, samt plass til en skjerm på 120 kvadratmeter.

Sydney Morning Herald melder at forskerne har hatt problemer med å få med seg private investorer for å spytte inn penger i prosjektet. Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:

litteraturavisa kulturavisa
Navn:
E-post:
RETROFUTURISTISK: Eksperimenter med interaktiv kino er på prøvestadiet. Slik ser australske forskere for seg framtida. Foto: FRA VIDEOEN
RETROFUTURISTISK: Eksperimenter med interaktiv kino er på prøvestadiet. Slik ser australske forskere for seg framtida. Foto: FRA VIDEOEN Vis mer
ENTUSIASTISK: Professor Shaw er overbevist om at interaktiv kino er kommet for å bli.