Er dette Norges 4. viktigste film?

Salmer fra kjøkkenet.

4. plass, norske filmer: «Salmer fra kjøkkenet», Bent Hamer, 2003.

Hvorfor er Bent Hamer en av våre beste regissører? Hvorfor fortjener «Salmer fra kjøkkenet» 4. plass på Dagbladets liste over de 15 beste norske filmene de siste 25 åra? Det finnes det mange svar på. Kun ett av dem er den egentlige forklaringen.

En rekke Volvoer med hver sin lille husvogn festet bakpå ruller taktfast inn mellom snøkledd norsk barskog. De er forskere, sendt fra Hemmets Forskningsinstitut i Sverige til den lille bygda Landstad for å finne ut hvordan norske menn beveger seg i kjøkkenet sitt.

Resultatene skal de ta med seg tilbake til doktorene, som har grandiose planer om å rasjonalisere den skandinaviske kjøkkeninnredningen.

Isak, en gammel og ensom bonde, sitter ved bordet i kjøkkenet sitt og patter på pipa si. Hesten hans er syk. Så Isak har sagt ja til å være forskningsobjekt fordi han trodde han skulle få en ny dølahest i belønning. Slik finner altså forskeren Folke Nilsson seg selv sittende på pidestall inne i Isaks svakt opplyste kjøkken.

Til tross for de strenge reglene og det kjølige utgangspunktet for deres møte, finner Isak og Folke ut at de liker hverandre ganske godt. Men verken Grant, Isaks nabo, eller Malmberg, Folkes sjef, synes noe særlig om vennskapet deres, og gjør alt de kan for å bryte det opp.

Svar nummer én: «Salmer fra kjøkkenet» er film med skrått blikk. Historien er merkelig, sær og absurd, på grensen til det surrealistiske. Kort sagt: den har alle ingrediensene som skal til for å være litt annerledes. Samtidig er den lett å forstå og full av elementer vi nordmenn som ser den kan identifisere oss med. Den beveger seg i noe særegent norsk, noe gjenkjennelig nordisk. Men under sitt tause vinterlandskap, sine gråskjeggede menn på traktorer og sine få og enkle ord, er filmen full av interessant undertekst.

Underteksten i «Salmer fra kjøkkenet» kunne man skrevet hele artikkelserier om. Om hvordan filmen på én og samme tid viser respekt for, men også ironiserer over den nordiske traustheten. Den forteller om sterke bånd mellom sterke personligheter. Om den nordiske etterkrigstida med sin rasjonaliseringstrang og sin tro på inngrodde kjønnsroller. Og om forholdet mellom nabolandene Norge og Sverige.

Fordi den er så nedstrippet og tilbakelent, tvinger filmen oss til å fundere. Men det som er mye mer interessant enn slike utgreiinger er at filmens ytre handling er utrolig underholdende med sitt presise humoristiske måtehold. Og det er i seg selv mer enn nok til å gjøre «Salmer fra kjøkkenet» til en vinner.

BLIR VENNER: Bonden Isak og kjøkkenforskeren Folke. Foto: FILMWEB
BLIR VENNER: Bonden Isak og kjøkkenforskeren Folke. Foto: FILMWEB Vis mer

Svar nummer to: «Salmer fra kjøkkenet» representerer ett av få internasjonale gjennombrudd med betydning innen norsk film. I Cannes i 2003 fikk filmen en pris som sikret Hamer tilgang til distribusjon på 500 europeiske kinoer. (Det var riktignok ikke Hamers første Cannes-suksess, og det skulle heller ikke bli hans siste). «Salmer fra kjøkkenet» ble også kåret til årets beste norske kinofilm i Haugesund. Samme år fikk Hamer Arne Skouens ærespris.

«Salmer fra kjøkkenet» ble kjøpt av over 30 land, blant annet Japan, Mexico og Brasil. Den ble sett av 107 000 i Norge, 110 000 i Tyskland, 73 000 i Italia og 70 000 i Frankrike. Mange tunge filmtidsskrifter, som Variety, Screen og den engelske avisen The Guardian, roste den opp i skyene. Og det hører med til historien at Bent Hamer i tillegg til å regissere også har skrevet og produsert filmen.

En analytiker i PriceWaterHouse Coopers sa en gang til Dagbladet at årsaken til at norsk film tjener så lite penger i utlandet, er at vi ikke er flinke nok til å dyrke stjernene våre. Han trakk fram Bent Hamer som en vi burde satse hardere på å eksportere.

Svar nummer tre: «Salmer fra kjøkkenet» sier viktige ting om store spørsmål. Om etterkrigstida og om forskning. Og ikke minst om vennskap. Vi ser mennesker som har mot til å bryte gjennom isfronten og meningsløsheten og møte hverandre ansikt til ansikt.

Historien er delvis sann. Svenske forskere gjorde i en periode i etterkrigstida store undersøkelser av husmødrenes bevegelser i kjøkkenet. De anerkjente hennes viktige rolle gjennom å forsøke å gjøre arbeidet lettere for henne. Hamer har riktignok diktet seg et stykke bort fra det som faktisk fant sted. Men han rører ved den samme meningsløsheten som i virkelighetens historie. Hva trenger vi egentlig å vite om samfunnet vårt? Hvor langt inn i livene våre skal vitenskapen få lov til å lete?

Det finnes knapt noe sårere enn gamle, ensomme mennesker. Utenpå er de keitete, men inni seg bærer Isak og Folke en slags imøtekommenhetens universalnøkkel. Det odde paret ble treffsikkert spilt av Joachim Calmeyer og Tomas Norström. Og fordi Bent Hamer deler både skuespillernes og deres karakterers begeistring for det enkle i livet, gjør han dem til filmens viktigste tema.

La oss gjøre en kort oppsummering: annerledeshet, internasjonal salgbarhet og fundering rundt store, universelle spørsmål. Er det formelen bak suksessen? Nei. Det er i hvert fall ikke hele sannheten.

For i bunn og grunn handler det om at Bent Hamer er en regissør som ikke åpner munnen med mindre han føler han har noe interessant på hjertet. Og han tenker før han åpner munnen. Dette gjør ham til en av de viktigste stemmene i norsk film.

«Hvordan kan vi tro at vi vet noe om folk bare gjennom å observere dem?» Det er forskeren Green, en av Folkes kolleger, som stiller seg det spørsmålet på et tidspunkt i filmen. Hamer klarer å fortelle oss det vi trenger å vite om karakterene sine ved bare å la oss se på dem. Mye takket være en av våre mest rutinerte filmfotografer, Philip Øgaard, som med et rolig og konsentrert øye registrerer historien helt uten fiksfakseri.

«Salmer fra kjøkkenet» har masse humor, men den er ikke satirisk. Det lyser en slags respekt for levd liv av Bent Hamers filmer, spesielt av «Salmer fra kjøkkenet». Men det er ikke vanlig, norsk nøysomhet Hamer praktiserer. Det er ydmykhet for karakterene og historien.

«Salmer fra kjøkkenet» virker enkel i hele sitt uttrykk: aldri unødvendig dialog, få kamerabevegelser og klipp, dempet musikk et par steder i filmen. Trauste menn og enkel kost. Det er når tingene er enkle at de også står i fare for å bli gjennomsiktige eller utilstrekkelige, som en klump smør smurt ut over ei altfor stor brødskive.

Men det er også når enkle historier fortelles med måtehold, varme og gjennomtenkt vidd at det virkelig klaffer. «Salmer fra kjøkkenet» er en seig film. Du kan tygge og tygge på den. Likevel går den ikke i oppløsning. Den er stinn og tung som en dølahest.