Er dette Norges kjøligste dame?

Anne Lise Frøkedal (29) var ikke høy i hatten på Øya.

ANALYSE FRØKEDAL: Vokalist, gitarist og tekstforfatter i Harry's Gym og gitarist og vokalist i I Was a King, Anne Lise Frøkedal, har blitt omtalt som Norges kjøligste dame. Foto: Lars Myhren Holand
ANALYSE FRØKEDAL: Vokalist, gitarist og tekstforfatter i Harry's Gym og gitarist og vokalist i I Was a King, Anne Lise Frøkedal, har blitt omtalt som Norges kjøligste dame. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

|||- DEN DRONNINGGREIA tror jeg kom veldig lett med bandnavnet I Was a King, folk ble veldig inspirert av det, sier Anne Lise Frøkedal (29).

Som vokalist, låtskriver og gitarist i Harrys Gym, og gitarist og vokalist i I Was a King, som begge ble rost opp i skyene for sine debutalbum, har hun blitt kronet til både «dronninga av norsk rock» og Norges «indiedronning» av norske aviser i løpet av det siste året. Ei krone hun er litt motvillig til å sprade rundt i.

For det første fordi hun heller vil jobbe jevnt og trutt med musikken, uten den store braksuksessen. For det andre fordi hun ikke er spesielt spradende av natur.

«Norges kjøligste dame» var inntrykket Dagbladets anmelder satt igjen med av Anne Lise etter fjorårets bylarmkonsert med Harrys Gym.

Og det er ett eller annet ved Anne Lise, som få anmeldere eller intervjuere har unngått å notere seg siden. En slags aura av kontrollert autoritet.

— Er du aldri redd?

— Jeg ble redd for å fly. Plutselig. Jeg var en av dem som satt og dro statistikk om hvor liten sannsynlighet det egentlig er for at det skal skje noe. Men så kjørte vi av veien på glattisen med bandbilen. Det er noe med å innse at vi egentlig er ganske skjørt skrudd sammen, sier Anne Lise.

— Men jeg flyr fortsatt. Langt over gjennomsnittet, tror jeg. Frykten har ikke tatt kontrollen. Men for en kontrollfreak som meg er det jo skummelt om jeg ikke kan kontrollere det.

— På scenen, da?

— Før Øyafestivalen i fjor var jeg ikke så høy i hatten. Harrys Gym skulle spille åpningskonserten den siste lørdagen, da det høljregna. Jeg gikk og grua meg og det ødela nesten hele festivalen for meg. Men så sto 6000 regnjakker der og så på oss. Man blir jo rørt. Jeg ble helt sånn jovial og fjollete.

HADDE DET IKKE VÆRT for et super 8-kamera som ligger henslengt på en skjenk i stua ved siden av vinylspilleren, hadde hun kanskje aldri fortalt oss om samboeren og kjæresten Kjetil Ovesen (28), som hun bor sammen med i leiligheten på Tøyen i Oslo.

Han spiller i bandene 120 Days og Bygdin, og har også vært innom en del andre prosjekter. Som I Was a King.

Alt Anne Lise sier har gått gjennom et sensurfilter i hodet hennes før det risikerer å nå journalistblokka, sier hun.

Men når vi spør om kameraet, som er kjæresten sitt, er det vanskelig å vri seg unna. Selv om hun krysser både armer og bein, og krøller seg sammen i den røde sofakroken.

ROJALITET: «Dronninga av norsk rock» og «indiedronning» er ord som er blitt brukt om Anne Lise Frøkedal. Dronningkrona sprader hun motvillig med. Foto: Lars Myhren Holand
ROJALITET: «Dronninga av norsk rock» og «indiedronning» er ord som er blitt brukt om Anne Lise Frøkedal. Dronningkrona sprader hun motvillig med. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

— Hva er det med at musikere alltid faller for hverandre?

— Det er ingen andre som holder ut, sier Anne Lise.

— Nei da.

Anne Lise var 12 år da hun sammen med tre kompiser i hjembygda Etne utenfor Haugesund dannet gruppa Ypzilon. Bandet opererte innenfor sjangeren «en skikkelig nittitallsrøre», med påvirkning fra alt fra grunge og Motorpsycho, til puddelrock.

— Vi var det eneste bandet i Etne, det er helt sikkert, sier Anne Lise.

— Vi kjørte traktor til øving noen ganger, det var litt sånn det var.

Så gikk musikkarrieren slag i slag, bare avbrutt av halvannet år med litteraturstudier i Bergen. Det skjønte hun raskt var et feilskjær.

— På lesesalen bare sov jeg eller skrev dikt. Da skjønte jeg at jeg måtte kanalisere energien andre steder.

FOR NOEN UKER SIDEN kom I Was a King med andreplata. På mandag kommer Harrys Gyms nye plate. Du er unnskyldt hvis du går litt i surr. Selv mener Anne Lise at det er stor forskjell på bandene.

— Det er veldig forskjellige måter å tenke band på. Harrys Gym har vært de samme folka i årevis. Vi er et etablert firkløver. Mens I Was a King har vært mer som en workshop med litt forskjellige folk, vi har hatt amerikanske folk som har vært inne og spilt.

— Musikalsk har I Was a King røtter i alternativ musikk fra 90-tallet, men også 60-tallspop for den saks skyld og Beatles, den melodiske poptradisjonen. Men så er det jo dyppet ned i ei bøtte med motstand. Ei venninne av meg beskrev det veldig treffende: «Jeg sitter og tenker at jeg liker det, men så kommer det noe kaos som jeg ikke forstår i det hele tatt», sier Anne Lise.

— Harrys Gym har en del elektroniske innslag, det er mye mindre gitarbasert.

Vil du vite hvordan det egentlig går med bandene, og med egentlig mener salgstall, skal du ikke snakke med Anne Lise.

— Jeg er veldig dårlig på hierarkier og systemer i musikkbransjen. Jeg er lykkelig uvitende om hvem de viktigste menneskene er, og jeg er ikke i stand til å si noe fornuftig tror jeg heller, om jeg hadde truffet noen, sier Anne Lise, og går inn på kjøkkenet.

POPHODE: Anne Lise startet sitt første bandprosjekt da hun var 12 år. Da kunne hun bare spille på en streng. Foto: Lars Myhren Holand
POPHODE: Anne Lise startet sitt første bandprosjekt da hun var 12 år. Da kunne hun bare spille på en streng. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

— Jeg er et skikkelig dårlig minglemenneske. Men det er helt greit. Vil du ha et rundstykke?

LIKEVEL. MAGNE FURUHOLMEN var medprodusent og «veiviser» for Harrys Gyms debut. Sufjan Stevens er blant de «amerikanske folka» som har spilt med I Was A King.

— Du har jo et visst nettverk av innflytelsesrike mennesker?

— Jo da, men det er jo bekjente som har blitt... innflytelsesrike med tida. Men de fleste er jo musikere selv. Det er ikke noen av dem som er «viktige» aktører i norsk musikkbransje sånn sett.

- Men, det er klart, jeg har ikke strøket dem fra vennelista.

- INGER LISE! ropte en publikummer entusiastisk under I Was a Kings konsert på slippfesten for musikkmagasinet Eno for noen uker siden.

Ved siden av ham sto tilfeldigvis en reporter fra Dagbladet Fredag, som så sitt snitt til å på beste besserwisser-vis påpeke at Anne Lise ikke heter Inger Lise, men, ja, Anne Lise.

Det var imidlertid Fredags reporter, vi kan la ham være anonym, som endte med skjegget i postkassa. Fyren som ropte «Inger Lise» kunne vennlig forklare at han var fullt klar over det, men at det var en internspøk i den indre kretsen til bandet.

— Ha ha ha! Var det han som sa det? Jeg har hørt om det der. Han som ropte det har spilt trommer i I Was A King, så han sa det nok for å gjenskape en situasjon fra i fjor, forklarer Anne Lise.

- Vi spilte konsert på Rockefeller, under Diamond Days-turneen med Harrys Gym, I Was a King og Bygdin. Under I Was a King-konserten var det noen folk som jeg aldri har sett før, som sto og viste fingeren mot scenen og ropte på Inger Lise. Ingenting er så «Spinal Tap» som å ha masse folk samlet på et konsertsted, og så roper noen navnet ditt feil. Det er vanskelig å si hvem de folka egentlig var, de hadde bandanaer og... Virkelig, jeg har aldri sett...

— På makan?

— Jeg har aldri sett på makan i Oslo. Du pleier jo å kjenne folk igjen. Disse her så nesten ut som om de kom fra vestkanten et eller annet sted. Og det er jo kjempehyggelig, det. På Harrys Gym-konserten sto de helt forrest.

— Kanskje de elsket Harrys Gym, men hatet I Was a King?

— Det er mulig at det var noe sånt. Jeg skjønte aldri helt greia.

HARRYHANDEL: Harrys Gym slipper plate på mandag. Fra venstre Ole Myhrvold, Anne Lise, Bjarne Stensli og Erlend Ringseth. Foto: Anders Grønneberg
HARRYHANDEL: Harrys Gym slipper plate på mandag. Fra venstre Ole Myhrvold, Anne Lise, Bjarne Stensli og Erlend Ringseth. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Etter det begynte «Inger Lise» å leve sitt eget liv som alter egoet til Anne Lise.

— Hun er den som legger seg sist, ikke pakker sitt eget utstyr, og som slurver og er frekk. Havner i trøbbel. Hun er tøff i trynet og fester mye, forklarer Anne Lise.

— Er det Inger Lise som liker å snylte gratis hotellfrokoster etter en kveld på byen?

— For å si det sånn: Inger Lise har vært mye på hotell, så hun vet hvor lett det er.

- Bandkollegaer har beskrevet deg som litt nazi, eller begrepet «tysk presisjon» var det vel som ble brukt?

— Jeg tror nok ordet «nazi» har blitt brukt også. Jeg har nok litt elementer av kontrollfrik. Jeg blander meg opp i utrolig mye som skjer. Men så har jeg også en finger med i det meste som skjer i for eksempel Harrys Gym. Når vi spiller inn skiver, er jeg i studio hver eneste dag. Men de nazigreiene kommer nok mest av at jeg kan bli oppfattet som litt streng av og til.

— Så streng at det blir dårlig stemning?

— Ikke nødvendigvis, det blir det innimellom i et band uansett. Jeg tror bare at vi som spiller sammen i Harrys Gym er ekstremt forskjellige folk, sinnssykt forskjellige folk. Det er noe av det mest spesielle i livet mitt at vi har spilt sammen så lenge. Vi er enige om musikk, da. Det er jo noe. Men bortsett fra det er vi nesten ikke enige om noen ting, sier Anne Lise, og tenker litt.

— Det verste er at vi er mye sammen på fritida også, vi er jo omgangsvenner.

Indianernavet hennes er Fugleben.

— Det var en kompis som ga meg det for lenge siden. Det er navnet på studioet mitt, Fugleben studios, og litt sånn, sier Anne Lise.

— Hvis du ser over hodet ditt, så ser du at jeg er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av fugler, forklarer hun mens hun tar ut rundstykkene fra ovnen og peker mot en plakat på veggen over sofaen.

Gjøk og sisik, trost og stær, og 42 andre fuglearter, sirlig dandert på hvit bakgrunn med artsnavn på forskjellige språk. Vögel Im Garten. Igjen, tysk presisjon.

— Det var den plakaten jeg fant med mest fugler på. Jeg er ikke ornitolog eller noe. Jeg syns bare at fugler er veldig pene dyr. Jeg skulle gjerne hatt mer peiling.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:

• "Alle" har tatoveringer. Men noen går 

 lenger enn andre.

 Møt seks av dem.



• Bokdebutant Atle Berge (24) frykter ikke

Alvorets Sikkerhetstjeneste (AS).

 Men det burde hans romanhelt gjøre.


• Det svenske bandet

Dungen

synes du skal ta det lugnt. Skite i alt, faktisk.
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • "Alle" har tatoveringer. Men noen går lenger enn andre. Møt seks av dem. • Bokdebutant Atle Berge (24) frykter ikke Alvorets Sikkerhetstjeneste (AS). Men det burde hans romanhelt gjøre. • Det svenske bandet Dungen synes du skal ta det lugnt. Skite i alt, faktisk. Vis mer