Veteraner: Judas Priest. Foto: Justin Borucki
Veteraner: Judas Priest. Foto: Justin BoruckiVis mer

Anmeldelse: Judas Priest - «Firepower»

Er dette slutten for Judas Priest?

Leverer sitt beste album på 28 år.

«Firepower»

Judas Priest

5 1 6

Metal

Plateselskap:

Sony Music

«Judas Priest leverer fortsatt fra øverste hylle.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Det er ikke alle forunt å ha en karriere som strekker seg over fem tiår. Det er i alle fall ikke alle forunt å lage et av sine bedre album når man nærmer seg pensjonsalder.

Frontfigur og selvutnevnt metal-gud Rob Halford er i skrivende stund 66 år gammel. Never too old to rock, er det noe som heter. Er det noen som gir den tesen mening, så er det nettopp Birminghams høyreiste sønn.

I 2011 annonserte Judas Priest at enden var nær. K.K. Downing, den ene halvparten av bandets legendariske gitarduo, Downing/Tipton, meldte retrett fra scenen rett før Judas Priest skulle reise ut på det som skulle være bandets siste reise. Downing ble erstattet av ungfolen Richie Faulkner, som etter alt å dømme har blåst nytt liv i karrieren til bandet. Ikke bare ble finalen utsatt på ubestemt tid, to nye plater har det også blitt.

Det foregående albumet «Redeemer of Souls» hadde sine tilløp, men led under en tafatt og energifattig produksjon. Der er det tatt grep denne gangen. Ikke bare er Tom Allom, som har stått bak flere av Priest-klassikerne hanket inn, han har også fått selskap i produksjonsstolen av den yngre knottemagikeren Andy Sneap.

Det har utvilsomt båret frukter. Det første som slår en i det tittelkuttet blåses i gang, er at det låter forskrekkelig vitalt av den gamle arbeidshesten. Spesielt høres Rob Halford ut som om han har fått en ny vår. Han er høyt og lavt og får brettet ut hele sitt vokale spekter med stor overbevisning. Det er også fint å høre at han bruker mye av midtregisteret igjen. Vokalproduksjonen er detaljert og kløktig.

Mest av alt høres «Firepower» ut som en karriereoppsummerende plate som plukker litt herfra og derfra. Tittelkuttet og «Lightning Strike» kunne lett ha funnet seg godt til rette på «Painkiller», mens «Evil Never Dies» representerer den bluesa hardrocken man fant på «Sad Wings of Destiny». Noen nye impulser er det også: «Children of the Sun» er nesten stoner-aktig med sin gyngende groove.

Om man skal pirke litt så kan produksjonen noen steder fremstå som vel mekanisk, og plata hadde ikke blitt dårligere uten sanger som «Flame Thrower». Men alt i alt er dette et variert og velskrudd Priest-album som vil stå fjellstøtt blant kataloghøydepunktene i minnelige tider.

Nylig ble det kjent at gitarist Glenn Tipton er rammet av Parkinsons sykdom og ikke kan delta på bandets forestående verdensturné. Hva enn Judas Priest måtte finne på etter dette, kan de i alle fall reise hjem til den britiske stålbyen, Birmingham, vel vitende om at de leverte fra øverste hylle helt til det siste.

«Firepower» er lett deres beste på 28 år.