Er dette virkelig spillet vi gledet oss til?

«Scribblenauts» er ikke drømmespillet likevel.

|||HOOOO BOY! «Scribblenauts» er litt av et spill - det er det bare å slå fast med en eneste gang.

Ingen spill kommer i nærheten av å ligne på «Scribblenauts». Det er tvers igjennom unikt, har en solid dose sjarm og nok innhold til å ta kål på ordbokforfatter Willy Kirkeby.

Under E3 i år var det nettopp «Scribblenauts» som utmerkte seg voldsomt, med utviklernes veldig ambisiøse påstand om at spilleren kan skrive inn hva som helst og det vil dukke opp i spillet for å hjelpe protagonisten Maxwell i hans jakt på såkalte «Starites».

MEN FOR Å KOMME rett til poenget, så holder det dessverre ikke det utviklerne lovte. Etter mange timers spilling er det klart at de har bitt over mer enn de kunne tygge, og levert en halvgod pakke som i for stor grad satser på at spillerne selv skal gjøre spillet artig.

Det er over 200 baner i spillet som er delt inn i action- og gåtedeler. Førstnevnte gir deg i oppgave å hanke inn en stjernebit ved å forsere diverse hindrer, mens gåtebanene gir deg konkrete oppgaver á la «skaff bonden tre husdyr» eller «lag frokost».

Spillet har veldig mange ord i sin database, men det er et fåtall av disse som er nødvendig for å komme seg gjennom spillet (eller i det hele tatt er interaktive), og det blir veldig, veldig ofte slik at du bare tryller frem et sett vinger eller flygedyr, ei hagle, et tau eller rett og slett GUD for å greie 90 prosent av alle actionbanene spillet kaster på deg.

GÅTEBANENE ER heldigvis mer gjennomtenkte, og det at man må greie banene tre ganger på rad, uten å bruke de samme ordene, for å fullføre de gjør det bortimot fornøyelig - helt til du finner ut at også her lønner seg kraftig å bruke de samme tingene om igjen.

Derfor er det lett å bare drite helt i de forskjellige oppgavene og heller bare dulle rundt med tittelskjermen. Der kan du kose deg med å se hva du kan få frem av ting og tang, hvordan disse oppfører seg mot hverandre og rett og slett skape totalt kaos.

For det er skikkelig moro når du lager latterlige situasjoner, som for eksempel en klovn med minigun som går løs på en elefantridende eskimo med flosshatt og brodder!

UTVIKLER 5TH CELL har gjort en praktfull jobb med å designe så mange objekter og interaksjoner i spillet, men det virker rett og slett som om de har glemt å lage et engasjerende spill rundt hele sulamitten.

For de som har spilt det, så gjorde de akkurat det samme med DS-spillet «Drawn to Life», hvor greia var at du kunne tegne både spillfigurer og baneelementer i et plattformspill selv - men hvor kontrollene og grunndesignet var så middelmådig at alt du lagde bare ble like så.

OG DA HAR JEG IKKE engang touchet borti de helt for jævlige kontrollene dette spillet har! Jeg gidder ikke engang finne synonymer til ordet 'jævlig', for dette er noe av de jævlig jævligste kontrollene jeg har vært borti i et spill.

Et eller annet geni har kommet på at man ikke skal kunne bruke D-paden som styring, men heller lagt all bevegelse til touchskjermen. Den samme touchskjermen du trykker konstant på for å gjøre alt annet enn å flytte på Maxwell!

Jeg har ikke tall på hvor absurd mange ganger jeg har falt til min død eller valset rett inn i fiendene fordi jeg var så uheldig å bomme med én pixel på en gjenstand jeg skulle flytte på, noe som gjør at Maxwell straks beveger seg råkjapt til pekeren.

Det er så helt hinsides frustrerende på senere baner hvor ekstrem presisjon er nødvendig at det nesten ikke er til å tro!

AT SPILLETS NORSKE oversettelse ikke er optimal hjelper lite, og selv om jeg vanligvis holder meg til engelsk i spill er det rett og slett latskap at enkelte ord ikke er oversatt i det hele tatt. 'Pyroman', 'Satan' og 'kråkebolle' er for eksempel tre ord som er med dersom du setter språket til engelsk, men ikke på norsk.

I et spill som skryter av sin evne til å kunne framkalle «alt» er dette nærmest utilgivelig.

NEI, JEG ER OMTRENT så skuffa som jeg kunne ha blitt. Jeg hadde virkelig trua på «Scribblenauts», men som spill funker det bare såvidt - det er bare gjennom egen lek på tittelskjermen det tidvis er skikkelig morsomt.

Og etter et par timer med å prøve å ta rotta på ordboken, noe som skjer rimelig kjapt om du spiller på norsk, er selv den moroa borte.

Sukk.

Er dette virkelig spillet vi gledet oss til?