Er disse amerikanerne alternativrockens beste band?

Deftones er stadig i kreativ storform.

ALBUM: Deftones har vist en imponerende kvalitetsmessig stayerevne gjennom sine sju album.

Og selv om de hele tiden har vært i utvikling, har de aldri mistet noe av særpreget eller identitet.

«Koi No Yokan», plate nummer to siden bassist Chi Cheng havnet i koma, er intet unntak.

Fra den hamrende åpningslåten «Poltergeist» er det full kreativ tenning i Deftones-leiren.

Det er fristende å gi seg hen til naturmetaforer om vulkaner som gulper lava og bølger som ruller i store dønninger, det er noe med den suggererende kraften i Deftones musikk som aldri blir gammel.

Låtene sklir sømmløst over i hverandre, hvor knivskarpe riff går hånd i hånd med svulmende og umiddelbare refrenger som har fått et enda større fokus enn før. Det låter dynamisk og variert og hypnotisk.

Man kan si at «Koi No Yokan» er en slags «White Pony» for Deftones 2.0.


Er disse amerikanerne alternativrockens beste band?