SPILTE SEG SELV. I den halvdokumentariske filmen «Kampen om Tungtvannet» fra 1948 er Olav Ønvik Hansen med som sjåfør. Til høyre på bildet ser man også Knut Haukelid, mannen som ledet Tinnsjøaksjonen, som også spilte seg selv i filmen.
SPILTE SEG SELV. I den halvdokumentariske filmen «Kampen om Tungtvannet» fra 1948 er Olav Ønvik Hansen med som sjåfør. Til høyre på bildet ser man også Knut Haukelid, mannen som ledet Tinnsjøaksjonen, som også spilte seg selv i filmen.Vis mer

Er drosjesjåføren Olav fra Telemark en glemt krigshelt?

Skred av henvendelser til Krigsdekorasjonsprosjektet.

(Dagbladet): Da Forsvardepartementet oppdaget at prosjektet der de i tre år har lett etter glemte krigshelter fra andre verdenskrig ble for vanskelig uten hjelp, ba de tidligere denne måneden om tips fra det norske folk. 

Og responsen har vært massiv, ifølge den offisersutdannede historikeren Kjetil E. Henriksen, som leder prosjektet.

Bare på knappe tre uker har de fått over 200 henvendelser fra publikum med tips om potensielle krigshelter som ikke har blitt hedret for sin innsats. 

- Vi har fått både telefoner, e-post og brev. Det er mange som har gått med disse historiene lenge, og ikke har fått fortelle dem før nå. I de fleste tilfellene merker vi også at det ikke bare handler om anerkjennelse i form av medaljer, men at de så gjerne vil fortelle sin egen, sin fars eller sin bestefars historie, forteller Henriksen.

Sivil drosjeeier Familien til nå avdøde Olav Ønvik Hansen fra Tinn i Telemark er blant dem som har tatt kontakt med Forsvarsdepartementet.
 
Hans niese Gulla Arnesen forteller at Ønvik Hansen var en sivil drosjeeier som endte opp med å være sjåfør en hel vinter for motstandsfolket i området. 

- De stod på soverommet hans med pistoler og sa de trengte transport. Onkel Olav vegret seg fordi han ikke visste hvem de var eller hva de trengte transport til, og svarte at han ikke hadde bensin. Da de kastet en pakke engelske sigaretter i senga hans, skjønte han at de var motstandsfolk og sa seg villig til å hjelpe, hevder Arnesen, som har forfattet brevet som er sendt til Forsvarsdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ønvik Hansen skal blant annet ha vært sjåfør for den Knut Haukelid-ledede sabotørgruppa som senket jernbaneferga DF Hydro i den velkjente «Tinnsjøaksjonen». Oppdraget, som ble utført den 19. februar 1944, stanset utsendelsen av tungtvannsrester til Tyskland, men tok samtidig livet av 14 sivile nordmenn.

- Onkel Olav ventet på sabotørene mens de festet sprengladningen, og kjørte dem så bort. Han deltok med livet som innsats, hevder Gulla Arnesen.

I den siste episoden av tv-serien «Kampen om tungtvannet», som sendes på NRK1 i kveld, ser man nettopp denne aksjonen.

Med i tungtvannfilm Arnesen beretter videre at det hun forteller har hun hørt fra sin mor, som var Ønvik Hansens eldste søster.

Familien har til nå ikke funnet annen skriftlig dokumentasjon eller gjenlevende tidsvitner som kan verifisere Ønvik Hansens angivelige motstandskamp, og sjefen ved Norges Hjemmefrontmuseeum, Arnfinn Moland, forteller til Dagbladet at de ikke kan finne navnet til drosjeeieren i deres arkiver.

Men han er å se i rollen som seg selv, kreditert på rulleteksten som Ola Hansen, i den halvdokumentariske «Kampen om Tungtvannet» fra 1948, der de fleste av sabotørene selv var med som skuespillere.

- I og med at Tungtvannaksjonen har blitt en så stor del av krigshistorien, og man nå leter etter glemte krigshelter, synes jeg ikke det er mer enn rett og rimelig at Olavs navn kommer fram i lyset, sier niesen.

Avsluttes i 2016 De som er kvalifisert, kan bli tildelt høythengende militære utmerkelser som Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen - selv om de ikke er i live i dag. 

Det er få sivile som har blitt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig i Norge. Krigsdekorasjonsprosjektleder Kjetil E. Henriksen forteller at det kan være flere grunner til at det finnes norske krigshelter som ennå ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener, og nevner blant annet manglende kunnskap, hemmelighold eller politiske forhold. 

- Det var mye hemmelig motstandsarbeid under okkupasjonen, som det finnes lite eller ingen dokumentasjon fra. Dette er det mest utfordrende å skaffe oversikt over. Vi har ikke noen grunn til å betvile folks historie, men på generelt grunnlag vil vi svært gjerne ha bekreftelser fra flere kilder, forteller prosjektlederen.

Krigsdekorasjonsprosjektet avsluttes i desember 2016. Henriksen og de to andre historikerne sender sine endelige anbefalinger til dekorasjonsrådet i Forsvarsdepartementet. Kandidatene skal til slutt bli godkjent i Kongen i statsråd i 2016.

- Jeg kan si at vi har blitt fortalt mange historier som er interessante, og som vi ikke hadde kjennskap til fra før. Men det er ingen av dem vi kan forhåndsprosedere allerede nå, forteller Henriksen.