Er du djevelsk god til å løse gåter?

Da er nye «Professor Layton» noe for deg.

|||«PROFESSOR LAYTON» and the Curious Village var et av de bedre spillene på Nintendo DS i fjor. Spillet var for det meste en diger samling hjernevridere som brukte berøringsskjermen og trimmet de små grå ypperlig.

Nå er oppfølgeren her, og «Professor Layton and Pandora's Box» byr på mye av det samme - noe som strengt tatt bare er en flott ting.

Vi kan jo starte med det negative, for faktisk er flere gåter og quizzer dratt rett ut i fra forgjengeren.

FOR Å SI DET på en annen måte, går «Tårnene i Hanoi»-puslespillet ut på akkurat det samme enten jeg flytter på treskiver eller pannekaker.

Heldigvis er de fleste av disse gjengangerne spritet opp eller forandret såpass at du ikke merker stort til problemet, men litt skuffende må det sies at det er.

Generelt holder jeg gåtene hakket under de i «The Curious Village», men bevare meg vel - det finnes sannsynligvis ikke noen andre spill som holder det samme høye nivået på sine gåter som disse to spillene. Og det er fortsatt skikkelig morsomt å finne og løse et puslespill som er gjemt unna.

NOE SOM SKJER veldig ofte. For historien rundt spillet, jakten på Pandoras eske (en boks som tar livet av alle som åpner den og som har gjort nettopp det med Laytons gamle mentor), er for det meste bare en unnskyldning til å rase fra bilde til bilde og saumfare krinker og kroker etter nye gåter og hintmynter - som brukes til å låse opp tips til hvordan gåtene skal løses.

Likevel, det bærer preg av at historien er satt mer i framsetet. Den er om ikke mer plausibel, så i hvertfall langt mer engasjerende enn hos forgjengeren. Varer lenge gjør den også, om du går for å gjøre ferdig alle gåtene.

Jeg klokket inn godt og vel 15 timer på min gjennomgang av spillet - og da låses enda en mengde ekstra gåter opp. For ikke å snakke om at man også kan laste ned flere hver uke framover over internett!

MED PÅ Å ØKE levetiden på spillet er det forøvrig et samlemaraton tilknyttet en bunke minispill.

Du kan samle opp deler til et fotoapparat, som lar deg ta bilder av spesielle omgivelser som deretter presenterer en «finn tre feil»-oppgave.

Du kan også samle diverse leketøy til et overvektig hamster du skal trene, og til slutt kan du samle et par håndfuller med teingredienser som kan kokes sammen for å spre glede til de forskjellige personlighetene du møter i spillet.

DE TO FØRSTNEVNTE er helt ålreite tidsfordriver, og er med på å gi hjernebarken litt (kjærkommen?) mosjon.

Sistnevnte, derimot, er ikke annet enn en kilde til frustrasjon der du sitter og forbanner flosshatten til Layton og prøver å finne forskjellige ingredienser som passer godt sammen.

Det grenser tidvis mot rent gjettverk - og det er ikke akkurat det jeg forbinder med moro.

MEN ETTER Å ha fullført spillet sitter jeg igjen med følelsen av å faktisk ha fått til noe. Jeg har slått spillet gjennom å virkelig tenke meg om, ikke gjennom å ha lynraske fingre eller dum flaks - og jeg kjenner jeg gleder meg til oppfølgerne kommer hit til lands.

Er du djevelsk god til å løse gåter?

En sterk firer!

PS: I november kommer spill nummer fire ut i Japan, men bare de to første er blitt lokalisert til en vestlig utgivelse. En spillefilm er også under utvikling.