UTØMMELIGE: Karsten Meinich, Thor Joachim Haga, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen under en live-innspilling av podkasten «Filmfrelst» på Film fra Sør. Foto: Foto: Johnny Vaet Nordskog/Film fra Sør
UTØMMELIGE: Karsten Meinich, Thor Joachim Haga, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen under en live-innspilling av podkasten «Filmfrelst» på Film fra Sør. Foto: Foto: Johnny Vaet Nordskog/Film fra SørVis mer

Podkast

Er du klar for 33 timer om 90-tallets beste filmer?

«Filmsamtalen» og «Filmfrelst» tøyer grensene.

- Å være et sted hvor man er sårbar og erkjenner at det er vanskelig å skape, er ikke et dumt sted å starte.

Filmskaperne Joachim Trier og Eskil Vogts besøk i «Filmsamtalen» markerer seg raskt som en av årets mest givende tankeutvekslinger på en pratepod. Trier og Vogt, som har bygget sine karrierer i et tospann, understreker betydningen av at to fullvoksne menn tillater seg å tilbringe en hel uke med å innta film og musikk i idéfasen av et prosjekt.

Podkasten fra magasinet Rushprint ledes vekselsvis av Jon Inge Faldalen, Gry Rustad og Kai Schwind. Hva som venter i neste episode av «Filmsamtalen» er til tider i overkant uforutsigbart. Men her treffer trioen – mye takket være det gjestende tospannet – bredt i samtalen om kreativ prosess.

«Filmfrelst» er en beskrivende tittel på podkasten fra Montages, som publiserte første episode allerede før nettmagasinet var lansert i 2009. Panelet, ofte ført an av redaktørene Karsten Meinich eller Lars Ole Kristiansen, svinger fra å ta for seg det populærkulturelle til det smale og ytterst kredible. Fra Beyoncés visuelle album «Lemonade» til Andrej Tarkovskijs «Stalker», med andre ord. Diskusjonene etterlater liten tvil om panelets faglige ekspertise, og selv om vokabularet som oftest er lettforståelig, kan referanser fyke over hodet på en. Derfor er det befriende lite selvhøytidelig at paneldeltaker Roskva Koritzinsky evner å le av filmen «On the Silver Globe», et science fiction-prosjekt fra den tilsynelatende blytunge, ukrainske filmskaperen Andrzej Zulawski.

- Det eneste jeg fikk ut av filmen var at det står jævlig dårlig til. Jeg fikk følelsen av at noen har forlest seg på pessimistisk filosofi.

«Filmfrelst» sin firedelte kåring av 90-tallets 100 beste filmer tikker inn på drøyt 33 timer. Den imponerende kjærlighetserklæringen til filmmediet står igjen som et sterkt, verbalt maraton. Podkastformatet setter ingen begrensninger på lengde, og varigheten i seg selv er ikke et problem.

Rastløsheten melder seg først når samtalene flyter ut, eller episodene varer lengre enn historien holder. Det inntreffer dessverre litt for hyppig. Selv om det tilsynelatende er uunngåelig, er det sjenerende at paneldeltakerne ofte er spredt over ulike byer. Foruten tynn opptakslyd fra Skype, lider dynamikken i samtalene under det fysiske fraværet.

Episodene utstråler overskudd, og panelet i «Filmfrelst» er gode fotsoldater. De viser sin tilstedeværelse på alt fra Kortfilmfestivalen i Grimstad, via Film fra Sør til Berlinialen og Cannes. I løpet av 283 episoder har visse tradisjoner satt seg. Gjennomgangen av filmåret, samt den årlige utpekningen av personlige Oscar-favoritter, er alltid fornøyelig.

De tøyelige, tidsuavhengige rammene framkaller et behov for konseptuell forutsigbarhet. Men når de samme rammene leder til plutselige dypdykk i regissører som Steven Spielberg, Paul Verhoeven og Aki Kaurismäki, er alle bønner om begrensninger glemt.