Er du klar for milliarder av smerte?

Ekstremslåssing på japansk vis.

||| UKJENTE TEGNESERIEIKON og fordums videospillhelter imploderer tv-skjermen med råharry positurer idet korny japansk jazzpop pumper ut av høyttalerne. Vel. Heldigvis retter slåsspillet «Tatsunoko vs Capcom: Ultimate All Stars» fort opp i dette førsteinntrykket.

Halvparten av figurene er fra den japanske manga- og animeprodusenten Tatsunoko. Er du litt bevandret i landskapet kjenner du kanskje noen av dem bedre som «G-force» - ikke til å forveksles med Disneys marsvin.

De temmelig like superheltene stammer fra 70- og 80-tallet, noe som ofte speiles av deres kostymer, og de merkelig personlighetene stiller med navn som Ørnen Ken og Svanen Jun (ikke spør).

Den resterende karakterlista er kjente og kjære individer fra spillutvikleren Capcom: Her fås gjensyn med Viewtiful Joe, «Dead Rising»-fotograf Frank West, en mechrobot fra «Lost Planet», og «Okami»-skurken Yami.

Alle snakker selvfølgelig herlig pompøs eller klynkende japansk, og slåsstilene er praktfullt forskjellige.

HER SKILTES DET
med hele ni vanskelighetsgrader og forenklede knappeoppsett, hvilket betyr at virkelig alle kan more seg. Spesialangrep er en lek i parken, og gamle «Street Fighter»-travere vil straks føle seg hjemme.

For å myke opp innføringa i spillet kan kamptrikslista genialt nok plasseres på skjermen samtidig som du slåss. Du lærer med andre ord å mestre spillet fra første sekund.

DET DISKES OPP med interessante spillmekanikker som paniske partnerangrep (her kjempes det alltid to mot to), regenererende helse og et «hyper combo»-meter som fylles opp for regnbuefargede offensiver. I tillegg sikrer såkalte barokk-kontringer at du stadig står på tå hev.

1

I så måte blir hvert eneste basketak forfriskende. Det er også noe sykt tilfredsstillende å se at angrepet ditt har gitt motstanderen 22,3 milliarder smerte. Når jeg tenker over det er jeg sannelig ikke sikker hva det betyr, egentlig.

SPILLET TILBYR HOLMGANGER over nett, men det tar usedvanlig lang tid å finne tilfeldige motstandere, og ofte rammes du av forsinkelser i gameplayet. Er du derimot flittig bruker av Wiis «vennekoder» blir saken en annen. Likevel ønsker jeg oppsettet var litt mindre knotete.

I likhet med «Street Fighter IV» foregår spillet på et 2,5D-plan, og karakterene har et distinkt tegnefilmpreg over seg. Kamphanene danser også rundt på tidvis humoristiske arenaer, som Willamettes zombie-kjøpesenter.

TIL WII Å VÆRE er dette aldri så lite imponerende. Anse «Tatsunoki vs Capcom» som et knallgodt alternativ til «Super Smash Bros. Brawl»-connoisseurer.

Er du klar for milliarder av smerte?