STRENG: «Jeg kan forstå man blir sjarmert av asylbarna, men de skulle reist hjem for lenge siden» sa Erna Solberg i 2004.
<div><br></div>
STRENG: «Jeg kan forstå man blir sjarmert av asylbarna, men de skulle reist hjem for lenge siden» sa Erna Solberg i 2004.

Vis mer

Er du sjarmert nå, Erna?

Aida besvimte da hun så Erna Solberg på Stortinget.

Meninger

Et flyktningbarn jeg intervjuet i 2004, Aida, reagerte voldsomt på Erna Solbergs uttalelser om asylbarna. Solberg hadde sagt til Bergensavisen at: «Jeg kan forstå man blir sjarmert av asylbarna, men de skulle reist hjem for lenge siden». Hun var da kommunalminister med ansvar for asylsøkerne.

Solbergs uttalelse i media slo helt beina under tenåringsjenta som hadde bodd ti år på mottak i Norge. At en minister kunne kalle hennes historie om selvmordstanker og psykisk lidelse sjarmerende, var mer enn hun kunne tåle, og hun gråt da hun fortalte om opplevelsen:

«Det jeg har opplevd og har vanskelig for å fortelle til folk, er det å sjarmere? Det er så vanskelig å høre. Men - så kom noen og forklarte at det ikke var alle som tenker som henne - alle er ikke enig med Solberg».

Da Aida tilfeldigvis så Erna Solberg på Stortinget, reagerte kroppen spontant. Hun besvimte og måtte hjelpes ut.

Flyktningbarn i min studie fra 2005 rapporterte hvordan ord uttalt av viktige personer påvirket livet og helsen deres. Noen av barna hadde delt sine historier i pressen, og Aida viste i den forbindelse til intervjuet med daværende kommunalminister Erna Solberg.

I 2004 gav Erna Solberg flere intervjuer om flyktningbarn og ble sitert i aviser og fagtidsskrift. Uttalelsen om de lite sjarmerende flyktningbarna stammer fra disse, samtidig som hun bedyret at det ikke fantes dokumentasjon på at enslige flyktningbarn havner i prostitusjon eller trafficking. Dagbladets serie om Skyggebarna viser en annen historie. I 2002 ble jeg, gjennom mitt arbeid som psykiatrisk sykepleier, kjent med Michael, som Dagbladet presenterte sist uke. Det hyggelige bekjentskapet med ham har vart frem til i dag. Han fortalte hva som skjedde når systemer sviktet og omsorgen og tilgang på menneskerettigheter uteble. Alle hans forsøk på å navigere i riktig retning ble stanset av myndighetene, og den ødeleggende tilstanden Lært hjelpeløshet, fanget ham til slutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ord skaper vår verden! Reklamebransjen vet dette, media vet dette, politikere vet dette og bruker det for alt det er verdt! Situasjonen rundt flyktninger i Europa har erstattet barns fremtidshåp med en følelse av avmakt, uforutsigbarhet, utrygghet og angst. Støttespillere som har rettet søkelyset mot disse tilstandene, har vist beundringsverdig mot og utholdenhet, og har ikke latt seg lamme av systemer og direktiv. De har handlet ut fra sin overbevisning om solidaritetstanken som den rette for et sunt samfunn, samt hensynet til barnets beste. Utlendingsmyndigheter og sentrale politikere svarer på støttespillernes engasjement ved å bruke en type kommunikasjon som synes å ha som hensikt å hemme ethvert menneskes ryggmargsrefleks til å hjelpe hverandre i nødssituasjoner. Man objektiverer mennesker i nød ved å gjøre dem til saker eller spillebrikker som flyttes ved noens forgodtbefinnende. Handlinger og protester mot denne tankegangen, blir omtalt som utidig innblanding og ulydighet. Statsminister Solberg har videreutviklet sine kommunikative evner fra tiden som kommunalminister. For å unngå å skitne seg til, bruker hun et hoff fra FrP som fungerer som nyttige idioter når de ivrig fronter regjeringssjefens årelange innvandringsideologi. Denne retorikken lammer i sin tur folkevalgte som toer sine hender mens de gjemmer seg bak «systemet» og hvisker noe hjelpeløst om «enkeltsaker» og «manglende mulighet til å gripe inn».

Makthaveres hensikt er å påvirke borgere til å underordne seg deres systemer. I stedet for å oppmuntre til å tenke selv, fremelskes papegøyetendenser for å få folk til å ape etter autoriteter og adoptere deres utsagn som det eneste rette, selv om det mange ganger er direkte skadelig feilinformasjon med tanke på eksistensen av et humanistisk samfunn. Slik skapes et fiendebilde av mennesker som søker beskyttelse, og det dannes en opinion mot dem som opponerer, samt en sannhet om at disse er ulydige og lovstridige. Hensikten med strategien, som vi ser i samfunn vi ikke liker å sammenlikne oss med, er kontroll. Det er viktig å kjenne til dette, og bruke kunnskapen i det godes tjeneste! Slik kan en synliggjøre det umenneskelige i behandlingen av mennesker som befinner seg i en avmaktssituasjon, og det ulogiske i myndighetenes argumentasjon. Det må stilles spørsmål ved eksisterende praksis for å vekke en bevisstgjøring som kan føre til endring: Hva ser vi på som rett? Mener vi at det er noen mennesker som ikke skal ha det godt? I så fall, hva skal være kriteriet for inndelingen? Hvordan balanserer man i et samfunn der man stadig opplever urettferdig behandling?

Vi må ta tilbake makten over ordene for å gjeninnføre solidaritetsprinsippet og stanse utviklingen av et dysfunksjonelt samfunn. Direkte tale og bruk av diskurser av engasjerte borgere kan føre til at byråkrater løfter blikket fra sine papirbunker, og at politikere kommer krypende frem fra sine gjemmesteder og oppdager til sin forbløffelse at det er et liv her ute - og at noen faktisk settes i livsfarlige situasjoner på grunn av dem. Og det er absolutt ikke sjarmerende!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook