Tilbudet raseres: Sørlandet sykehus åpner for at de mest utsatte fødslene kan skje uten kompetanse til stede, mener Rita-Lill Opdal. Bildet er fra et demonstrasjonstog til støtte for Sørlandets sykehus i Arendal. Kilde: scanpix.
Tilbudet raseres: Sørlandet sykehus åpner for at de mest utsatte fødslene kan skje uten kompetanse til stede, mener Rita-Lill Opdal. Bildet er fra et demonstrasjonstog til støtte for Sørlandets sykehus i Arendal. Kilde: scanpix.Vis mer

Er en risikofødsel i en ambulanse pasientkvalitet?

Ledelsen i Sørlandet sykehus raserer fødetilbudet i Arendal.

Meninger

Styret i Sørlandet sykehus besluttet i mai 2015, etter fylkeslegens tilsyn, at det ikke lenger var forsvarlig at Sørlandet sykehus Arendal hadde en nyfødtavdeling. Grunnen var at ledelsen i Kristiansand mente, ut ifra rapporten, at det var for få syke nyfødte per år i Arendal til at sykehuset kunne holde et faglig godt nivå. De legger vekt på volum i stedet for kvalitet.

I alle andre av landets sykehus snakker vi om kvalitet på behandlingen fremfor volum, siden dette er en liten pasientgruppe uansett. Man må trene på prøvemodeller på alle avdelinger for å holde kompetansen ved like. Men i Arendal er det ikke godkjent. Der må man ha mange pasienter for å kunne fortsette.

Ledelsen ved Sørlandet sykehus skjuler seg bak ord som pasientsikkerhet og pasientkvalitet, og har et styre som blindt tror på alt som blir lagt frem. Det har ingen betydning at Arendal alltid har hatt høy kompetanse, at vi har gode tall å vise til med henblikk på både sikkerhet og kvalitet. Det er ingen som lytter til hva vi legger frem.

De legger ned et livsviktig tilbud for syke nyfødte med den begrunnelse at det i fremtiden kunne bli uheldige hendelser. Det de kunne ha gjort, var å tilrettelegge enda bedre for barnelegene og spesialsykepleiere, slik at tilbudet besto med best mulig kvalitet. Men det var ikke aktuelt; det er viktig å få alt til Kristiansand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arendal sykehus blir det eneste sykehuset i landet med over 1000 fødsler som nå ikke har noen nyfødt-intensivavdeling.

I praksis betyr det for oss at hvis det blir født et akutt sykt barn som behøver intensiv pleie, vil kun det aller mest akutte kunne utføres på avdelingen. Deretter må vi vente på et team som skal komme fra Kristiansand for å overta barnet og flytte det. Det er planlagt store overflyttinger av personale til Kristiansand fra nyfødtavdelingen, så vi er bekymret for vaktberedskapen også.

Nyfødt-/barneavdelingen i Arendal er en av landets mest moderne. Lokalene i Kristiansand er fra 1960-årene. Hvor er logikken? Til tross for at helseminister Høie lovet befolkningen i Aust-Agder i vinter at det aldri kom til å være snakk om ett hovedsykehus på Sørlandet, skjer nettopp dette nå. Aust-Agder og delvis tilgrensende områder som Telemark består av rundt 120 000 mennesker. Befolkningen blir gradvis frarøvet hele sitt sykehustilbud.

Er det virkelig slik at direktører i helseforetakene kan styre sine sykehus akkurat etter sin egen agenda, med sine klinikksjefer som er lojale? Det har vi jo sett flere eksempler på: Klinikksjefer som ikke samarbeider, mister stillingen sin. Er det slik vi som befolkning ønsker at våre sykehus skal driftes?

Ved henvendelser til helseministeren får vi høre at han ikke ønsker å blande seg inn i detaljstyring av sykehusene. Han stoler da helt blindt på alle lederne i foretakene, og det er mer naivt enn jeg trodde var mulig. Hvor finnes det en kontrollmulighet for hvordan prosessene drives fremover? Har vi noen garanti for at de er redelige og til det beste for befolkningen?

En annen viktig hendelse på styremøtet i mai var at Sørlandets sykehus, som det eneste sykehus i landet, valgte å følge den nye fødeveilederen helt. Det betyr at rundt 80 risikogravide blir nødt til å føde i Kristiansand. Tidligere har disse født i Arendal, hvor vi har høy kompetanse.

De aktuelle risikofødsler er blant annet tvillinger, seteleie og kvinner med sykelig overvekt. Det medfører et økt press på både lokaler og personale, da risikofødsler ofte krever innleggelse i forkant og mer personale. For å utnytte begge sykehus sine ressurser, ble det bestemt at 200 normalfødende fra Vest skulle føde i Aust. Slik har det ikke blitt. Nå kommer det kontrabeskjed om at selvsagt kan ikke kvinner i vest tvinges til å føde i Arendal. De må føde ved sitt lokalsykehus, hvis de ønsker det. Hvorfor gjelder ikke det kvinnene i Aust-Agder?

I praksis betyr det at risikofødende på egen hånd må kjøre forbi sitt høyt fungerende lokalsykehus med jordmødre og gynekologer på plass, for å føde 7-12 mil lengre vest. Er en risikofødsel i en busslomme eller i en ambulanse pasientkvalitet? Ledelsen mener det. Vi som er fagpersoner mener det stikk motsatte. Alle vi som jobber med fødsler, vet at uventa hendelser skjer hele tiden. Barn blir født på veien, og her snakker vi om med viten og vilje å la de mest utsatte fødslene skje uten kompetanse til stede. Dette er visst forsvarlig, ifølge sykehusledelsen.

Vi sitter med like stor kompetanse i Arendal som i Kristiansand. Vi føler oss tråkket på, både som mennesker og som fagpersoner. Hvordan kan en ledelse behandle sine ansatte på en slik måte? Hvorfor skal kompetansen på ett sykehus bli høyere verdsatt enn kompetansen på et annet sykehus? Vi er alle barnepleiere, jordmødre, gynekologer, barneleger og nyfødtsykepleiere. Vi er utdannet på de samme skolene i Norge og i utlandet. Hvorfor er plutselig det ene sykehuset så veldig mye bedre i alt enn det andre?

På Sørlandet har vi hatt tre høyt kvalifiserte sykehus, og vi har et ønske om å beholde dem. Vi har fødeavdeling, nyfødt-intensivavdeling og barneavdeling. Sammen fungerer de for det beste for mor og barn. Akutt-tilbud er viktig å ha der folk bor. Fødsler er vel noe av det mest akutte, og en god behandling rett etterpå er alfa og omega for et godt resultat. Hvordan kan en ledelse med åpne øyne lage planer for en slik rasering som de nå gjennomfører?

Dette rammer de aller svakeste enda en gang: kvinner i fødsel og det sårbare, nyfødte barn. Er ikke dette kvinneforakt på sitt verste, så vet ikke jeg. Dette er så langt fra pasientsikkerhet og pasientkvalitet som det er mulig å komme.

Dette innlegget er publisert under vår nye seksjon for lokale meninger. Her kan du lese flere innlegg, eller skrive til oss.