KONSEKVENS: Erna Solberg bør konsekvensutrede petroleumspolitikken.
KONSEKVENS: Erna Solberg bør konsekvensutrede petroleumspolitikken.Vis mer

Hovedleder: Petroleumsregimet

Er Erna Solberg redd for kunnskap?

Hva med norsk petroleumspolitikk – burde vi ikke ha en konsekvensutredning av den?

Meninger

De som er motstandere av såkalt konsekvensutredning av oljeleting i de omstridte områdene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), blir ofte møtt med spørsmålet: hvorfor er de redd for kunnskap?

Svaret på det er selvsagt at enkelte områder er så verdifulle at petroleumsvirksomhet uansett ikke kommer på tale. Dessuten er det allerede investert i, eller satt i produksjon, utvinning av mer fossilt brensel enn verden tåler hvis vi skal holde oss innenfor to graders oppvarming og ukontrollerte klimaendringer.

Det er nå i stedet på høy tid at spørsmålet vris tilbake: hva med norsk petroleumspolitikk – burde vi ikke ha en konsekvensutredning av den?

Nettopp dette anbefaler kommisjonen som la fram rapporten «Grønn konkurransekraft» i forrige uke. Men når statsminister Erna Solberg blir utfordret på å følge opp dette punktet i rapporten, forsøker hun å vri seg unna. Er Solberg redd for kunnskap?

Som rapporten påpeker har dagens petroleumsregime fungert godt i nesten 50 år. Som største eier tar fellesskapet største andel av risikoen, og får til gjengjeld en stor del av overskuddet. Ordningene har stimulert leting og innovasjon, og dermed sikret ekspansjon og større aktivitet og inntekter.

Når vi har funnet et slikt godt system, er det selvsagt ubehagelig å velge det bort. Likevel er vi nødt til å gjøre det, og vi trenger kunnskap om hvordan. Norsk oljeproduksjon har nådd toppen. Vi vil ha stabil produksjon samlet av norsk olje og gass fram til cirka 2025. Investeringer som skal gjøres for å forlenge aktiviteten på sokkelen har et langt tidsperspektiv. Fra letevirksomhet til produksjon vil det kunne ta 10–15 år. Hvis verden gjør alvor av å forsøke nå Paris-målene, vil avgifter på karbonutslipp kombinert med lavere investeringskostnader til utslippsfrie energikilder som sol og vind svekke lønnsomheten i olje- og gassproduksjonen. Nye olje- og gassfelt vil altså ikke være gullkantede investeringer som sikrer framtidas velferd. Det er bare kortsiktig sysselsettingspolitikk

Statens sjenerøse ordninger for å øke investeringer og innovasjon kan altså være bortkastede penger. Ifølge Finansdepartementet er selskapenes andel av investeringer etter skatt på 12 prosent. I et nøytralt regime ville de vært på 25 prosent. Staten bør vri ressursene vekk fra incentiver til petroleumssektoren, til å skape en mer mangfoldig næringsstruktur i Norge. Det er god og framtidsrettet næringspolitikk.