Finskkjenner: Den italienske tolken og forfatteren Diego Marani har skrevet en bok hvor det finske språket spiller en viktig rolle. Foto: PAX
Finskkjenner: Den italienske tolken og forfatteren Diego Marani har skrevet en bok hvor det finske språket spiller en viktig rolle. Foto: PAXVis mer

Er et liv uten hukommelse fortsatt et liv?

Diego Marani skriver uforglemmelig om glemsel.

ANMELDELSE: Er det mulig å leve og elske uten hukommelse, uten et språk eller en barndom? Det er det sentrale spørsmålet i italienske Diego Maranis bok «Ny finsk grammatikk».

Hovedpersonen blir funnet halvt ihjelslått på brygga i Trieste under andre verdenskrig, og når han våkner opp av koma har han mistet hukommelsen og sitt eget språk.  

Papirløs skjebne
Eneste ledetråd til hvem han kan være er skipsjakken han hadde på seg som det står «Sampo Karjalainen» i. For legen som behandler ham blir dette avgjørende, han er selv finsk utvandrer og sender Sampo til Helsinki for at han skal kunne finne seg selv der. Men for Sampo blir forsøket på å konstruere seg en identitet på nytt et altoppslukende og umulig oppdrag.
 
Hukommelsestap er et populært dramatisk virkemiddel, og Aki Kaurismäkis film «Mannen uten minne» er en åpenbar referanse her. Kvinnene de involverer seg med har også til forveksling like navn, Irma og Ilma, men Marani har likevel skrevet en høyst original bok.

Det finske språket og kulturen spiller en sentral rolle, og aldri hadde jeg trodd det kunne være så utbytterikt å lese om finsk grammatikk:  

Er et liv uten hukommelse fortsatt et liv?

«I de finske setningene grupperer ordene seg rundt verbene som måner rundt en planet, og den som har kommet nærmest verbet, blir subjektet. I de europeiske språkene er setningene rette linjer. På finsk er de sirkler der det foregaår noe på innsiden.»  

Flere skjebner
Marani skriver vakkert og klokt fra flere ulike personers ståsted. Både legen, feltpresten og Ilma blir tydelige stemmer i teksten gjennom egne tekster og sitater. Den ulykkelige forelskede Ilma sender Sampo brev som nesten gjør meg ulykkelig forelsket selv:

«Døden omgir meg, og også inne i meg er det i dag noe som dør — kjærligheten, tiltroen jeg hadde til deg. Nå da dens plass står tom, skjønner jeg hvor stor den var.»  

Dette er i det hele tatt en veldig trist bok, men det er høy kvalitet på tristessen. Den eksentriske feltpresten som lærer Sampo finsk sørger også med sine høytravende utlegginger om Kalevala, Gud og finskhet for underholdende avbrekk fra hovedpersonens desperasjon.  

Språklig nytelse
Oversetter Jon Rognlien har nok ikke hatt de enkleste dagene på jobben med å oversette finske grammatikkutlegninger fra italiensk til norsk, men resultatet har blitt upåklagelig.

Maranis språk er så fullt av originale metaforer og innsikter at jeg gjerne skulle ha sitert halve teksten. Men i stedet får jeg nøye meg med å anbefale boka, det er en av dem man ikke glemmer så lett.