FOR KVINNER: Hvem sin feminisme er det egentlig Kvinnefronten diskuterer? spør artikkelforfatteren.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX .
FOR KVINNER: Hvem sin feminisme er det egentlig Kvinnefronten diskuterer? spør artikkelforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX .Vis mer

Er feminismen ved veis ende?

Kvinnefronten løper patriarkatets ærend når de ekskluderer andre enn kvinner.

Debattinnlegg

Den siste tiden har debatten pågått om hvorvidt det er en kulturell bommert å tolke avkledde, hodeløse kvinnekropper på storskjerm som sexistisk og om det er ok at en mann på 47 år kaller en 19 år gammel jente for knulledukke på riksdekkende radio. Store deler av feminist-Norge er lettere forbannet, og karakteristikker som smaksdommere og deltagere i runkeringer går høyt.

For hvem sin feminisme er det egentlig de diskuterer? Hvite middelklassekvinner med høyere utdanning, alle heterofile som dagen er lang?

Er feminismen ved veis ende?

Magasinet FETT har 10-årsjubileum i år, og vil på lørdag 6. september arrangere en jubileumskonferanse. Dette synes jeg er fett. Noe jeg derimot synes er mindre fett er at en venn av meg som undersøkte muligheten for medlemskap i Kvinnefronten (som eier FETT) fikk beskjed om at trans* ikke kunne bli medlem. Hen ble nektet adgang til herberget, fordi hen ikke definerer seg som kvinne. Det er vedtektsfestet at medlemskap kun gis kvinner, og dermed er det bare kvinners privilegie å delta på den politiske arenaen. Paragrafen definerer ikke om det er snakk om juridisk kjønn, selvopplevd kjønn eller sosialt kjønn, men det kan kanskje forklares ved at Kvinnefronten ligger litt bakpå og ikke helt skjønner forskjellen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnefronten vil som alle gode feminister bekjempe patriarkatet, men innser ikke at de ved å ekskludere alle som ikke er kvinner faktisk løper patriarkatets ærend. Er det bare kvinner som blir fratatt privilegier under patriarkatet? Når Kvinnefronten ikke gir transpersoner mulighet til å delta og synes i sin egen organisasjon, blir heller ikke deres normer om kjønn, seksualitet og identitet utfordret. Dette er problematisk fordi en feminisme som har skylapper for normkritikk er dømt til å stagnere. Kvinner har beskyttelse fra diskriminering i loven, men selve strukturene og normene som holder oss alle tilbake blir ikke kritisert.

Kvinner, menn og avvikere: Fødes det barn som det ikke umiddelbart er mulig å «bestemme» kjønn på kaller legevitenskapen det for en medisinsk krise, selv om barnet er funksjonsfriskt og tar pupp. Også i Norge utføres kosmetisk kirurgi på barn som fødes med tvetydige kjønnskarakteristika. Kosmetisk kirurgi på små barns kjønnsorganer altså. Disse tilstandene er en del av et naturlig mangfold rundt oss og er ingen medisinsk krise. Derimot fører heteronormer til at kjønnslemlestelse foregår på norske sykehus med statens velsignelse.

Opplever du å ikke være komfortabel i den kroppen du ble født inn i og har behov for å endre den slik at den matcher identiteten din blir du møtt av et helsevesen som fungerer etter svært rigide kjønnsroller. Føler du deg som dame så skal du aller helst gå inn i 50-tallets husmorrolle. Føler du deg som mann så skal du ikke sitte med beina i kryss, for det er det bare kjerringer og homser som gjør. For hvis ikke får du ikke behandling.

Patriarkatets klamme onkel heter heteronormativitet, og den rammer blindt. Det er enkelt å trekke paralleller fra kampen for selvbestemt abort og retten til å bestemme over egen kropp, til overgrepene transpersoner i Norge opplever både fra helsevesen og stat. Vi hadde alle hatt godt av å løsne på den heteronormative snippen. Kritiserer vi heteronormativitet kritiserer vi også årsakene til hvorfor kvinner (og menn) lider under skjønnhetstyrraniet eller hvorfor kvinners reproduktive rettigheter til stadighet innskrenkes eller forsøkes innskrenket.

Heteronormer opprettholder en skjevfordeling av makt til å definerer hvem som er inne, hvem som er ute og hvem som har privilegier. Alt annet er avvik, forstyrrende elementer, visuelt støy og det føler vi oss truet av. Viker du fra det manuset kjønnsrollen din er tilskrevet kan du forvente sosiale sanksjoner og dine motiver, din seksualitet og din identitet kan bli trukket i tvil. Sanksjonene rammer deg enten du er homo eller streit, cis, trans eller noe midt i mellom.

Hvem sin feminisme? Og da er vi tilbake til spørsmålet; hvem er feminismen for? Den er kanskje ikke til for de blant oss som definerer seg som mann, transmann, for kjønnsoverskridere og skeive? Det kan være lett å trekke seg unna og bli fornærmet, men pokker heller da Kvinnefronten, la oss ikke gå i den fella! Deres feminisme er min feminisme, og min feminisme bli deres. Jeg tror bare ikke dere har skjønt greia enda. Kan vi ikke sammen kjempe for retten til å bestemme over egen kropp og identitet, like mye for transfolk som for kvinner og jenter? Kan vi ikke sammen kjempe for en form for likestilling som også inkluderer frihet fra kjønn?

Når FETT i anledning sitt jubileum arrangerer debatten Om dagens feministiske debatt: Hen, likelønn og cupcakes håper jeg at vi kan komme litt nærmere hverandre. Og blir den lille timen som er satt av til debatt i knappeste laget stikker jeg gjerne innom dere for en kaffe en dag, så kan vi fortsette samtalen. Det blir fett, ikke sant?