Er forumene farlig for partiene?

AVSLØRINGEN AV elitenettverket Kristiania forumsforening har skapt store bølger både eksternt og internt i Arbeiderpartiet. Men ideen om et lokallag for urbane høyt utdanna mennesker er ikke av nyere dato enn at det svirret rundt i Arbeiderpartiet allerede for ti år siden da jeg satt i programkomiteen til Oslo Arbeiderparti. Sentrale folk i Oslopartiet skjønte at de ikke hadde draget på unge mennesker med høy utdannelse, og de vurderte ulike grep for å fange opp disse.Alle byer med respekt for seg selv har nå et forum. I tillegg til Kristiania forumsforening har du originalen Oslo Byforum i Oslo. Drammen Byforum ble stifta denne uka, Sandefjord Byforum har eksistert i 7 år. Byforum finner du også i Hamar og Tromsø. Årsaken til de mange forumenes framvekst er to-delt: 1. Høyt utdanna folk gidder ikke å delta i partienes brønnpissing og 2. Det har vokst fram en rekke politikkfelter knyttet til triangelet kultur, by- og næringsutvikling som partiene ikke har kompetanse på.Partiene har en egen virkelighetsforståelse der kampen mellom venstre- og høyreaksen blir fokuset. Men denne motsetningen er helt uinteressant. Mandag Morgen gjorde en undersøkelse etter at Frp og SV ble de store valgvinnerne ved kommunevalget i 2003. Hva fant de? Jo at Frp-kommunene ikke ble et utstillingsvindu for mindre skatter og avgifter, og at barnehagedekningen i SV-kommunene forble uendret. Det er ett fett hvem som styrer landet. Makten og byråkratiet har sin egen logikk som spiser opp all form for ideologiske kjepphester.Byene har fått en langt mer sentral plass i politikken det siste ti-året. Både fordi flesteparten av arbeidsplassene må skapes her, men også fordi endringer i produksjonen gjør at byrommene må restruktureres. Industribyen som stengte byen ute fra fjorden og båndla store arealer er en saga blott. I Oslo har man ikke hatt større endringer siden Christian IV fløtta byen til Kvadraturen i 1624. Men her har verken partiene eller journalistene noen kompetanse. På en InterCitydebatt en tid tilbake hadde prof. Sigurd Allern prøvd å finne ut hvor mange som bedrev kritisk journalistikk om store byutviklingsprosjekter. Han fant ingen. Her ligger det et demokratiproblem begravet. Utbyggerne kan holde på i det stille uten at noen kikker dem i kortene. Partiene vet ikke hva de skal se etter. Hvor mange arkitekter er aktive i partiene? Nesten ingen. Journalistene blir utbyggernes nyttige idioter og bedriver lanseringsjournalistikk av store utbyggingsprosjekter uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Som en konsekvens står mange av de store byrommene i ferd med å bli semiprivatisert eller så dyre og monofunksjonelle at svake grupper blir støtt ut av sentrum. Et forum er historisk et elitefenomen fordi det forutsetter at hver enkelt deltaker kan artikulere sin overbevisning og gå i verbal nærkamp mot argumenter man ikke liker. Det er problematisk for partiene som gjennom et hierarkisk kommandosystem bestemmer hva menigheten skal mene. Jeg har ikke tall på hvor mange debatter jeg har ledet hvor politikere må bla i partiprogrammet for å finne ut hva de skal mene. I et forum snakker man på vegne av seg selv, ikke et parti. Derfor er forumene en reell trussel for partiene, men samtidig demokratiets rensestasjon og eneste framtidshåp.