HILDE FRAFJORD JOHNSON

(KrF) har ry som en dyktig, kunnskapsrik og engasjert utviklingsminister. Hun har visjoner og vilje til endring, men hva slags endring? Er hun en global «changemaker» til beste for de fattige - eller er hun en driftig talsperson for en «ny internasjonal konsensus» som egentlig ivaretar de rikes interesser?

På tvers av utbredte oppfatninger om KrFs engasjement for de fattige har hun gjort utviklingspolitikk til noe annet enn veldedighet. Nå har hun lagt fram sitt utviklingspolitiske manifest: utviklingsmeldingen (St.meld.nr.35, 2003-2004) - Felles kamp mot fattigdom. Dette skjer åtte år etter at hun, gjennom KrFs såkalte «motmelding», også bidro til utforming av dagens utviklingspolitikk gjennom Stortingets behandling av den forrige utviklingsmeldingen («Bistandsmeldingen» - St.meld.nr.19, 1995-1996), som ble lagt fram av Arbeiderpartiet (regjeringen Brundtland). Dagens utviklingsmelding gjenspeiler de sentrale grepene Frafjord Johnson har tatt i utformingen av Norges utviklingspolitikk. Blant de viktigste er:

1. Utvikling er mer enn bistand. Under Hilde Frafjord Johnson har norsk sør-politikk for alvor tatt skrittet ut av det snevre bistandsperspektivet og erkjent at bl.a. internasjonale rammevilkår knyttet til gjeld, handel m.v. er av avgjørende betydning for bekjempelse av fattigdom i sør.