KAN PRØVES: Det er viktig å gi god støtte og veiledning til klienter som ønsker å forsøke glutenfri diett en periode for å undersøke om det gir en symptomforbedring, skriver artikkelforfattereren. Her loff og grovbrød uten gluten. Foto: Leif R. Jansson / TT / NTB Scanpix
KAN PRØVES: Det er viktig å gi god støtte og veiledning til klienter som ønsker å forsøke glutenfri diett en periode for å undersøke om det gir en symptomforbedring, skriver artikkelforfattereren. Her loff og grovbrød uten gluten. Foto: Leif R. Jansson / TT / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kosthold

Er glutenfri diett uten diagnose bare en trend?

Med mer forskning vil tiden vise om også andre grupper kan ha nytte av å kutte glutenholdig mat.

Meninger
STUDENT: Erin Haugen.
STUDENT: Erin Haugen. Vis mer

Sensitivitet til hvete og gluten er mye omdiskutert i media. Glutenfrie dietter har blitt ansett som en «trend» og folk himler med øyne når folk spiser glutenfritt uten å ha fått diagnosen cøliaki. Effekten disse merker i forbedring i andre sykdommer eller symptomer når de kutter ut gluten-holdige kornprodukter har blitt tilskrevet placebo-effekten.

Hittil har forskningen hovedsakelig vært opptatt av gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og andre kornsorter. Nå tyder imidlertid ny forskning, presentert forrige uke av Schuppan og medarbeidere på Europas største medisinske konferanse om mage-tarm-sykdommer (UEG Week), på at andre stoffer vi finner i hvete- og glutenholdige kornsorter kan øke inflammasjon/betennelsesreaksjoner i kroppen. Dette kan da gi symptomer i utsatte personer.

Amylase trypsin hemmere, som forkortes til ATI, er en familie med små proteiner som utgjør to-fire prosent av plantens totale proteininnhold i gluten-holdige kornsorter. Disse stoffene ser ut til å fungere som pesticider for kornsortene, det vil si giftstoffer som kornet produserer for å holde parasitter og insekter på avstand. Vår magesyre klarer ikke å bryte ned ATI. Dette kan føre til reaksjoner i tarmen som også påvirker resten av kroppen. Det aktiviserer så responsen fra det såkalte uspesifikke immunsystemet, som skal forsvare oss mot inntrengere og skadelige stoffer. Da kan dette systemet miste styringen, og gå til angrep på eget kroppsvev. Autoimmune sykdommer som MS, leddgikt og Sjøgrens syndrom har blitt satt i sammenheng med slike uhensiktsmessige reaksjoner fra immunforsvaret.

Har det likevel noe for seg å gå på glutenfri diett, også for enkelte grupper som ikke har fått påvist cøliaki? Foreløpig foreligger det ikke mye forskning innen dette området, men med mer forskning vil tiden vise om også andre grupper kan ha nytte av å kutte glutenholdig mat. I mellomtiden er det etter min mening viktig å gi god støtte og veiledning til klienter som ønsker å forsøke glutenfri diett en periode for å undersøke om dette gir en symptomforbedring, i stedet for å avvise dette helt. Nye forskning og kunnskap på det feltet oppmuntres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook