Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Riksrettprosessen mot Trump

Er han verre enn Tricky Dick?

Richard Nixon eide i det minste skam.

TERNINGEN ER KASTET: Den mektige lederen av Representantenes hus, Nancy Pelosi, siterte Julius Cæsar da hun startet riksrettprosess mot Donald Trump. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
TERNINGEN ER KASTET: Den mektige lederen av Representantenes hus, Nancy Pelosi, siterte Julius Cæsar da hun startet riksrettprosess mot Donald Trump. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Den psykologiske krigføringen er allerede i gang. Kom igjen, sier Trump, som om han fryder seg over at demokratene har innledet riksrettsprosess mot ham. Nancy Pelosi siterer Julius Cæsar.

Tirsdag kastet hun terningen. Da skjedde det ingen trodde demokratene hadde mot til. Nancy Pelosi ga endelig klarsignal til å starte en riksrettsprosess mot Donald Trump. Det er bare fjerde gang i historien denne sikkerhetsventilen i grunnloven tas i bruk, så det er slett ikke noe som tas lett på.

Dette er et stort øyeblikk i amerikansk historie, et som vil analyseres og dissekeres i evigheter. Kanalene er allerede fulle av Watergate-eksperter som forteller om hvordan denne saken er sammenliknet med den mest notoriske skurkehistorien i amerikansk presidenthistorie.

Er det mulig at Donald Trump detroniserer selveste Richard Nixon? Kom igjen, Donald, du kan vel ikke være dårligere enn en amatør som Tricky Dick?

Men veien til riksrett er lang, og ingen vet hvor prosessen vil lede hen. Den sikreste spådommen er at det republikanske flertallet i senatet vil støtte sin mann uansett hva som kommer fram, hvis det overhodet går så langt som at representantene stemmer for riksrett.

Spørsmålet er om demokratene underveis klarer å svekke Trumps oppslutning, eller om det tvert om vil slå tilbake.

Riksrett er alvorlig; det er en siste utvei for å verne om demokratiet. Straffen er at presidenten må gå av. Det har aldri skjedd før. Nixon gikk før han ble avsatt.

Men å ta i bruk så tung skyts, er også et strategisk valg.

RIKSRETT: 25. juli i år hadde Donald Trump en etter sigende helt spesiell telefonsamtale. Det kan være den utløsende årsaken til at presidenten blir stilt for riksrett. Reporter: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

I månedsvis har demokratene hamret og jamret over Trump. Skal de starte riksrettsprosess eller ikke? I praksis har høringer og granskinger begynt prosessen; presidenten er allerede under etterforskning av hele seks komiteer. Med Mueller-rapportens mange grove funn om Trump-leirens russiske forbindelser og presidentens forsøk på å hindre rettsvesenet, mente flere demokrater at det ikke var noen vei utenom. De kunne ikke la seg styre av kortsiktige taktiske hensyn, men måtte ta det historiske og moralske ansvaret som situasjonen krevde.

Men ringreven Nancy Pelosi, den mektige lederen av Representantenes hus og en av få i opposisjonen selv Trump synes å ha en viss frykt for, hun sa tvert nei. Ikke fordi hun kan regne til to tredjedels flertall bedre enn sine partifeller. Slaget står ikke bare i senatet, men ute blant velgerne. Å starte en slik prosess mot en sittende president uten solide og ugjendrivelige bevis, og ikke minst en overbevisende fortelling som selv ikke Trump vil klare å slå hull i, kunne rive landet i filler og ville ikke være verdt det, som hun uttrykte det.

Hva fikk henne til å snu denne uka? Som nevnt, flere demokrater har lenge ment at prosessen allerede var i gang. Men det er første gang sjefen selv, Pelosi, brukte ordet «impeachment», og hun brukte samtidig andre store ord: Nå er Rubicon krysset, alea iacta est - terningen er kastet, som Julius Cæsar skal ha sagt.

Det betyr at den endelige avgjørelsen er tatt. Nå er det ingen vei tilbake.

Bakgrunnen er altså nok en beskyldning om at Trump har søkt utenlandsk hjelp i en valgkamp. Denne gangen fra Ukraina. Trump nøyde seg ikke med å be pent. Han frøs en stor militær hjelpepakke, som var godkjent av Kongressen, og noen dager seinere ba han Ukrainas nyvalgte president Volodymyr Zelenskyj om å etterforske Hunter Biden for korrupsjon. Ikke en gang, men hele åtte ganger. Hunter er sønn av Trumps antatt sterkeste utfordrer i neste presidentvalg, Joe Biden. Ukraina fikk pengene ettersendt kort tid etter samtalen.

En varsler i etterretningen, som rutinemessig overvåker slike samtaler, meldte fra om den uvanlige samtalen. Etterretningen er pålagt å overlevere slike varsler til Kongressen, men Trumps nasjonale sikkerhetssjef nekter å etterkomme varslerloven. Det er i seg selv et alvorlig brudd på maktfordelingen i Washington.

Etter først å ha kalt avsløringer i Washington Post og Wall Street Journal for «fake news», innrømmet Trump at samtalen hadde funnet sted og at han hadde snakket om Joe Biden, men bedyret at han simpelthen var bekymret for korrupsjon i Ukraina. Han antydet samtidig at varsleren hadde politiske motiver, og at det hele var en heksejakt. Kjente toner med andre ord. Først benektelsen, så innrømmelsen og så svertingen av motstandere.

Nancy Pelosi hadde trolig ikke noe valg. Det var ikke bare den berømte dråpen, det var et helt fossefall av graverende nye anklager om hvordan Trump misbruker presidentembete til egen vinning og til å motsette seg demokratisk kontroll. Enda flere demokrater skiftet side og støttet en riksrettsprosess.

Riksrettsprosessen er dårlig for landet, men bra for meg, sier han og framstiller det nærmest som en lettelse at prosessen endelig er i gang etter at demokratene har raslet med riksrett siden før han ble tatt i ed. Hvorfor er han så fornøyd? Hvorfor er han plutselig så etterkommende overfor kongressen? Analysene av Trumps psyke overgår selv de mange av Greta Thunberg i disse dager, og de siste åra har gitt all grunn til bekymring.

I en by og et land som dyrker konspirasjonsteorier, er Donald Trumps løgnaktighet en gave. Hva om varsleren er plantet av Trump? Hva om demokratene er lurt i en felle?

Dette er teorier som vokser der tilliten er brutt ned og skillet mellom fakta og løgn hviskes ut. Å starte en riksrettsprosess i et slikt klima er utfordrende, for å si det forsiktig. Som det ble sagt av en av Watergate-aktorene; selv Nixon eide skam.

Dette blir krigeren Nancy Pelosis siste store slag. Håpet blant demokratene er at hun fortsatt, som i sine glansdager, ligger flere skritt foran motstanderen. Men det er en tøff kamp når nederlaget i andre enden nærmest er gitt. Da handler det om å vinne slagene. Og velgerne. Hennes viktigste oppgave blir å holde prosessen under kontroll, konsentrere seg om fakta og det de allerede vet.

Og selv om terningen er kastet, er det en vei tilbake. Det skal stemmes. Riksrett må vedtas. På vei inn i en dramatisk og skjebnetung valgkamp, kan taktikk til slutt trumfe mot.

Et greit kontrollspørsmål er: Hva om Barack Obama, eller en hvilken som helst annen president, hadde søkt hjelp hos en utenlandsk makt for egen vinnings skyld?

Selv om Trump er en president ingen har sett maken til, må kravene til en amerikansk president være de samme.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling