DØDSRIKETS DIKTER: Her er Dante og hans visjon, framstilt av Domenico di Michelino.
DØDSRIKETS DIKTER: Her er Dante og hans visjon, framstilt av Domenico di Michelino.Vis mer

«Divina Commedia» - verket verden aldri blir ferdig med.

Er helvete et sted på jorda, og fins det et paradis i himmelen?

Vagant feirer Dante med sitt største nummer hittil.

Kommentar

DET ER VANSKELIG å tenke seg en nålevende dikter som om 700 år skulle bli gjenstand for en formidabel, kollektiv innsats i et litterært tidsskrift. Slik som for eksempel Dante Aligieri, som i det herrens år 1307 begynte å skrive på det som skulle bli «Divina Commedia», Den guddommelige komedie, en vandring gjennom dødsriket som starter i svarte helvete og ender på paradisets mest lyssterke høyder. En makeløs visjon av verden og dens betingelser som stadig blir forsøkt oversatt og lest.

TIDSSKRIFTET VAGANT, ved den utrettelige redaktør Audun Lindholm, feirer sitt 30-årsjubileum med et gigantisk nummer om Dante. I fjor kom to nye gjendiktninger av «Inferno» på norsk, etter at flere har forsøkt seg opp gjennom tidene. Begge har vakt den største interesse i litterære kretser. Dante blir man ikke så lett ferdig med. I likhet med Homer og Shakespeare holder han posisjonen som en enestående forteller og ordkunstner. Cervantes, Montaigne, Goethe m.fl. får ha meg unnskyldt, men dette triumviratet er enestående, og det er ikke lett å se noen som truer disse dikternes posisjon øverst i verdenslitteraturens eliteserie.

I ET FORORD til Dante-nummeret noterer redaktør Lindholm seg at Dantes verk «klinger med i virket til vår tids kunstnere på ulike måter, og er ikke nettopp dette det sikreste tegnet på at man har å gjøre med et kanonisk verk?». Dante har inspirert norsk poeter fra Olaf Bull til Paal-Helge Haugen. «Få forfattere er blitt dyrket som Dante», lyder undertittelen på Henning Hagerups kunnskapsrike essay om «Dante og hans etterkommere». Han påpeker at «få kvinnelige forfattere og har latt seg inspirere av diktet». Han forklarer dette med at verket er «mannsdominert» i den forstand at det «idoliserer en kvinne», nemlig den vidunderlige Beatrice, som fører dikteren til Paradis.

SAMLEROBJEKT: Vagants nummer 1--2 rommer en stor bolk om Dante og er litt av et must for litteraturinteresserte.
SAMLEROBJEKT: Vagants nummer 1--2 rommer en stor bolk om Dante og er litt av et must for litteraturinteresserte. Vis mer

«KOMEDIEN SOM EN levende vev av ord, dens mylder av skikkelser, dens mange dimensjoner, vet jeg tilstrekkelig om til å innse min egen framstillings utilstrekkelighet,» skriver Olof Lagercrantz i boka «Fra helvete til paradiset» (1964), den eneste sakprosaboka som har fått Nordisk Råds litteraturpris. Dantes verk er overveldende. Vagant bidrar til å belyse det fra forskjellige vinkler. Over 125 sider byr magasinet på essay, samtaler, sammenlikninger med moderne verk (for eksempel Malcolm Lowrys formidable «Under vulkanen»). Gisle Selnes skriver om komediebegrepet og tar til orde for å erstatte påskekrim med påskekomedie og ta med seg Dantes verk, som jo foregår i påsken år 1300, i ryggsekken.

MAN BYR OGSÅ på en miniantologi, både av oversettelser av andre Dante-tekster og av historiske fortolkere som Osip Mandelsjtam, Miguel de Unamuno og Peter Weiss. Dante har også inspirert populærkulturen (37 filmversjoner er registrert, med stort og smått) og Vagant avslutter med artikkelen «Action-Dante», om «Divina Commedia» forvandlet til dataspill. Her fins det, som Henning Hagerup noterer seg i en bisetning, mer å hente som «utvilsomt er verdt et studium». Audun Lindholm minner om at Gustave Dorés illustrasjoner til Komedien er brukt av Black Metal-bandet Emperor.

DANTES VERK handler om det hinsidige, men heller ikke han hadde noen vitnesbyrd å støtte seg på. Visjonen av helvete, skjærsilden og paradis er bygd på jordiske erfaringer. Helvete er befolket av mennesker Dante kjente til, mange av dem florentinere. De er alle kartlagt i en interessant artikkel av Hanne Roer. Også hos Dante er helvete på mange måter plassert på jorda, i miljøer han hadde første hånds kjennskap til. Men man kan vel anta at han likevel drømte om en gang å bli hentet opp til paradis – av den fagre Beatrice.