POPULÆR: Siri Pettersen har fått en stor fanskare med fantasytrilogien «Ravneringene». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
POPULÆR: Siri Pettersen har fått en stor fanskare med fantasytrilogien «Ravneringene». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Er ikke fantasy kunst?

Mange lesere rister automatisk på hodet når de hører f-ordet.

Kommentar

Bibliotekar Stig Elvis Furset fyrte av en skikkelig salve for et par uker siden, i en frisk videosnutt som Buskerud Fylkesbibliotek publiserte like før utdelingen av Kulturdepartementets priser til barne- og ungdomslitteratur.

Tre år på rad hadde nominasjonsjuryen til Norges største barnebokpris elegant oversett Siri Pettersens populære fantasytrilogi «Ravneringene», og Furset mente å vite hvorfor:

- Det er mulig fordi det er sjangerlitteratur, ikke kunstlitteratur. Sjangerlitteratur vinner ikke kulturpriser, selv om den er stor kunst. Og det er en skandale! slår han fast han i videoen, mens han vifter med Pettersens siste bok.

Utspillet ble møtt med en rekke støtteerklæringer i sosiale medier, blant annet fra forfattere som Tor Arve Røssland, Vera Micaelsen og Bjørn Sortland. Sistnevnte skrev at han har sluttet å sende inn «mine såkalte sjangerbøker til denne prisen. Det er ikkje verdt portoen».

(Norske barne- og ungdomsbokforfattere har samlet flere av svarene her.)

Pettersen ble riktignok nominert til debutantprisen i 2013, for sin første bok, men jeg er enig i at hun burde vært kvalifisert til «hovedprisen» - litteraturprisen - også. Bøkene om Hirka og Rime er sjelden vare i norsk ungdomslitteratur, eller norsk litteratur i det hele tatt: Komplekse, velskrevne og ekstremt engasjerende.

Er det fantasy-merkelappen som har diskvalifisert dem? Vanskelig å si, uten å ha vært på jurymøtene, men jeg har møtt mange lesende voksne som automatisk rister på hodet når de hører f-ordet. Samtidig — hvis du jobber med barne- og ungdomslitteratur og konsekvent overser den desidert mest populære sjangeren for barn og unge de siste tjue åra, spørs det hvor kvalifisert du er i jobben din.

Nå har ikke departementets jury helt oversett fantasybøkene. Lise Grimnes fikk debutantprisen i 2014, for «Kaoshjerte». Og Lars Mæhle fikk litteraturprisen i 2009, for «Landet under isen». Men når barn og unge selv deler ut priser, er sjangerlitteraturen mye mer framtredende. Tre av fem nominerte til Uprisen i år er fantasy eller science fiction. Det samme er fire av de seks siste vinnerbøkene. Og fire av de fem siste vinnerne av Arks barnebokpris.

At barnejuryene velger andre bøker enn voksne «ekspertjuryer», burde ikke overraske noen. Også innen voksenlitteraturen er stor forskjell på Kritikerprisen og en mer folkelig pris som Bokhandlerprisen, som Siri Pettersen for øvrig har vært nominert til tre år på rad. Det er fint at ulike juryer kan løfte fram ulike titler. Erfarne lesere har lavere toleranse for klisjeer og er gjerne et skarpere blikk for originalitet og godt språk. Det er ikke til å komme fra at mange nyere fantasybøker og dystopier for barn og unge, særlig oversatte, har et visst samlebåndspreg — slik det fort blir når en samlet bransje oppdager at noe selger, og dette noe må vi ha mer av.

Men det betyr ikke at vi kan avskrive alt som inneholder sverd og magi og oppdiktede verdener, som om det i seg selv gjør utslag på et kvalitetsbarometer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook